Først og fremst takk for alle tips om hva dere ønsker å lese og se mer av i 2019. Jeg har kopiert over kommentarene deres i et eget dokument, og har allerede planlagt mange nye innlegg på bakgrunn av disse innspillene.
Noen av dere spurte om julen. Tror ikke jeg har nevnt det her på bloggen, men så det lå en sak på Dagbladet, eller var det VG, som gjenga noe jeg sa på pressedagen med Bloggerne.
Nemlig at det garantert kom til å bli noen tårer i julen.
Det ble det. Ganske mange også. Uten at det på noen som helst måte er noe synd i meg altså. Bare så det er sagt.
For denne julen ble den aller første uten de to eldste barna mine. Og ikke bare det. Første julen uten mamma også. Min mamma altså.
Milano, Morten og jeg tilbrakte nemlig første del av julen på Lillehammer, de to eldste feiret i Ålesund sammen med pappaen, og mamma var hjemme med alle unntagen meg.
Knallhardt for en mammadalt, og like knallhardt for mitt eget mammahjerte. Herregud det ordet er så teit, men beskrivende nok til at dere skjønner hva jeg mener.
Men jeg forstår jo at det må bli sånn.
Selvfølgelig skal vi feire årets fineste høytid med den fantastiske svigerfamilien min også. Og det ble selvfølgelig kjempekoselig. De folka er jo like bra som Morten. Og dere vet hvor bra han er, ikke sant?
Og selvfølgelig skal barna være hos pappaen sin også. Jeg unner både dem og han det.
Men jeg er syntes fortsatt det er både vanskelig og sårt.
Tror muligens jeg har litt separasjonsangst. Vil helst ha alle rundt meg til en hver tid. Og har definitivt ikke vent meg til å sende barna fra meg. Om det så bare er for en helg.
Det er ikke fordi jeg er verdens mest tålmodige mamma som stuller og steller rundt ungene 24 timer i døgnet. Og det er heller ikke fordi jeg ikke syntes det er deilig med barnefri inn i mellom. Men det var bare ikke sånn jeg trodde det skulle bli.
Jeg er jo selv vokst opp i en familie som på ingen måte er A4, og jeg har vært lykkelig som bare det, men jeg hadde en veldig klar visjon da jeg fikk mitt første barn, og det var at mine unger skulle vokse opp i en familie uten hit og dit og mine og dine. Barna skulle ha ett hjem trodde jeg, men så skjer livet. Så skjer skilsmisse. Og hverdagen blir ikke slik man hadde sett for seg.
Kanskje jeg venner meg til det etterhvert? Eller kanskje ikke…
Mest sannsynlig ikke, med tanke på at jeg fyller 30 år til sommeren og fortsatt ikke har klippet navlestreng til Trude Vasstrand selv om den vel og merke er veldig elastisk og mye lengre enn før.
Mulig jeg har en issue der. Med navlestrenger. At jeg rett og slett ikke vil bli av med dem, og kanskje det er derfor jeg får vondt i magen når jeg må dele på ungene?
Men så ble Funkyfamilien samlet igjen i romjulen da. I alle fall for en liten stund, før lillebror Noah reiste til Italia for å feire nyttår med sin pappa.
Men neste år blir det jul på Jessheim, og jeg håper vi kan presse så mange mennesker som mulig inn i det huset. For helst vil jeg ha både Morten sine og mine der. I tillegg til de aller viktigste så klart. Filippa, Sokrates og Milano.
Gleder meg allerede <3
Jeg elsker at du selv kaller deg for en «mammadalt» og at det er tøft for deg og sende barna bort selv om du vet at de har det godt hos pappaen sin også! 🙂
Jeg kjenner meg ganske så godt igjen i det du skriver – har selv bare 1 barn og nr.2 på vei med samme mann og vi er sammen men for meg står min familie også meg veldig nærme og drt er tøft og ikke tilbringe de «høytidelige» dagene med dem :p
Elsker at du er åpen og ærlig ovenfor dine følelser når det kommer til egentlig alt. Og at du ligger ut video der du trener med barna – noe som er greit og gjøre når en snart går hjemme i mamma permisjon 🙂
Jeg skjønner deg så godt! Julen er liksom barnas dag og når man ikke kan feire med dem, så blir det ikke helt det samme. Har ikke noe med at de andre rundt ikke er fantastisk. Det bare mangler noe. Dere er en fin gjeng og jul med begge familiene samlet høres ut som en veldig bra plan. Godt nyttår, Fynky ❤️
Skjønner deg så godt! Sliter med den navlestrengen selv 😂
Blir så glad av å lese bloggen din, mer ekte og behagelig blogg skal man lete lenge etter. Ønsker deg en fin søndag 🤩
Du deler den sorga med mange . Sorga over kjernefamilien som ikkje blei forever . I kvardagen ser ein det ikkje på samme måten , ein tenker kanskje når eksen gjere noko «teit» i forhold til ein sjølv eller ungene «Nok eit bevis på at det aldri kunne vart med oss « . I jula er det ikkje sjølve forholdet ein sørger over (for det er avslutta av gode grunner ) , meir «drømmen « om det gode forholdet , jul er følelser og ettertanke , med tid til refleksjon, savn , glede , kjærlighet , ja , alle dei gode og dei vonde følelsene . Eg har ein gut som eg må «dele « med faren , og min kjære mann har to guter som han må dele med sin eks . Det blir lettere 😊Denne jula var me for første gong berre oss to , annerledes , men fint ❤️Godt nyttår til deg og dine , Jørgine 😊De inspirerer og gleder meg 😊
Håper du hadde en fin jul til tross for at den ble feirer på en annerledes måte <3
Jeg lurte bare på hvor dere går på skøyter? Så du la ut en instagramstory, og det såg så fint ut!
Du har min fulle sympati! Jeg er sjeleglad for at eks, ny kjæreste og jeg er gode venner og regner oss som «familie i nytt format». Det er fremdeles ting vi må finne ut av, dynamikken trenger tid til å komme på plass. Heldigvis har jeg også familie som støtter og prøver å forstå, slik at vi i år kunne feire hjul sammen, alle sammen. Jeg gruer meg til den dagen jeg ikke skal være sammen med barna mine på julaften. Synes du er tøff og reflektert, og en knallmamma
Du inspirer meg! For et forbilde! Jeg håper at jeg en dag kan bli en like godhjertet, følsom, og omtenksom mamma som det du er. Heier på deg, og dine! Stå på ❤️
Du er så on point!! I år var første gang jeg feiret jul med min samboer. Vi var veldig frem og tilbake på hvor vi skulle feire, eller om vi i det hele tatt skulle det. Begge sliter med navlestrengproblemet, så derfor var det en stor kjærlighetserklæring når han sa han vil feire med min familie. Men egoistisk som jeg er gruer jeg meg allerede til neste jul når jeg må forlate min mamma og pappa. Aller helst vil jeg bygge et hus der alle flytter inn sammen, eller hvert fall hus bare et steinkast unna. Heldigvis tar jeg meg selv i å tenke at dette er et mega luksusproblem, for tenkt hvor heldig jeg er som har så mange fine folk jeg vil ha rundt seg hele tiden. Det skal vi ikke ta for gitt! Så derfor vet jeg innerst inne at neste jul blir magisk den også ❤️
Herlighet Jørgine, du beskriver følelsene dine så fint og lett gjenkjennelig for de fleste (vil jeg tro). Jeg er ikke skilsmissebarn selv, og har heller ikke egne barn som har to hjem, men er av de som har foreldre som enda er gift og er selv gift med to barn. Jeg har tre bonusbarn som har vokst opp med to hjem så jeg kan relatere til de blandede følelsene om å «dele» på barna, selv om jeg står på den andre siden enn deg og ser det du beskriver fra pappaen sin side.. Men selvopplevd eller ei, så blir jeg rørt av å lese dine tanker og blir lett på gråten ved tanken av å måtte dele på egne barn.. Og fra en mammadalt til en annen, så ER det knalltøft den første julen uten mams´n i hus 😉 Og det hjelper så klart ikke at vi bor på hver sin kant av landet heller..
Du er en fin inspirasjon i hverdagen Jørgine, på alle områder. Og jeg håper du har hatt det fint i julen med både svigers og Funky familien 🙂
Godt nytt år🌟
Jula betyr jo å få vera saman med dei som betyr mest for oss. Ungane mine har to heimar, men heldigvis har eg fått feire jul med dei kvart år❤ Pappan og eg er fortsatt gode venner og ingen av oss har lyst å feire utan ungane, so då feirar me jul ilag alle sammen❤ Å kutte navlestrengen til mamman sin… Det har eg aldri klart. Og me har jo alltid vore saman med ho til jul. Men i haust mista eg mamman min, kreften tok ho frå meg😭 Jula blei veldig annerledes. Ein del tårer blei fellt hjå meg óg. Men med ungane mine, ungane til kjæresten so hadde me om enn ei trist jul, men ei koseleg jul🎄
Likar å lese bloggen din og få følgje deg og dine🌟
Uff jeg kjenner så godt på det du beskriver her nå. Er 1 1/2 måned inn i samlivsbrudd nå. Vi har 2 barn sammen. Jeg har som deg alltid sett for meg kjernefamilien, og at jeg ALLTID skulle være med barna mine. Det er så sårt og vondt at det ikke blir sånn.. Det føles som om det vil være en sorg og klump i brystet for alltid. Det er ikke mye de skal være borte fra meg, men det føles feil at de skal være uten meg og jeg uten de noen dager osv. Mine følelser har lite med barnas far å gjøre, glad for at de har en morsom pappa å være med! Jeg håper det vil føles litt bedre i fremtiden. Nå sitter enda følelser utenpå og tårene veldig lett..
Godt å få skrevet det ned og få ut litt følelser! Tusen takk for det💕
Eg synest du er flink Jørgine. Du er forbilde mitt
Hilsen Angelica på 11 år fra Bergen.
Godt nytt år Jørgine😊
Kan veld si at du venner det aldri til det men du lærer deg å akseptere det. Sånn er det hvertfall for meg. Vet at min sønn har det veldig bra hos pappaen sin og han er jo like mye hans barn som min.. sånn tenker jeg. Jeg er så heldig vil jeg si at jeg har en jobb hvor jeg også må jobbe helligdager. Når min sønn feirer jul og andre høytider hos sin far, jobber jeg.
Ser frem til å følge deg og din flotte fam i 2019. Måtte dette bli ett flott år😀😀
Vennlig hilsen Kristin
Åå herlig Jørgine! Elsker at det finnes andre som er like knyttet til familien som meg. Etter det ble slutt mellom mamma og faren til søskena mine så feirer søskena mine jul annenhverår hvor mamma og sin far. Og jul uten søsken er utrolig trist, men det blir jo jul uansett for mamma kan jo ikke sitte alene hun heller.
Jul på Jessheim er fantastisk. Er selv oppvokst på Jessheim, men flyttet til litt utenfor Lillehammer da jeg var 13-åring. Men Jessheim er et savn for meg.
2019 kommer nok til å bli veldig bra!
Du er fantastisk Jørgine!
Hei, kan du ha en Q&A med Vegard en gang ???
Elsker bloggen din!!!!!!
Tusen takk, Jørgine, for at du deler dine tanker og følelser når det kommer til dette emnet. Selv om vi ikke er i samme situasjon, siden hver situasjon er ulik, så kjenner jeg meg likevel veldig igjen i hva du beskriver ift følelsene rundt skilsmisse, Både dette og tidligere innlegg. Du har hjulpet meg.
Forstår at du aldri klarer å venne deg til det. Har det på samme måte med eldste gutten min, når han reiser til pappaen sin. Nå er nr. 3 på vei og det forsterker bare følelsen min av å ville ta vare på flokken min. Vil ha alle samlet jeg også! Nå er det gøy å se deg og de andre i gjengen din på bloggene igjen. Har stemt på deg i dag, som folkets favoritt! Håper du vinner! Du virker jordnær, ærlig, utålmodig og målbevisst. Mange fine egenskaper! 😃
Milano og filippa og Sokrates er så søte❤️❤️