Noen har det ikke slik.

I fjor sommer, etter å ha sett en kampanjevideo laget av alkovettorganisasjonen Av-og-til,  skrev jeg et innlegg med tittelen «…men de får aldri en småbrisen feriemamma…«.

Nå er de ute med enda en viktig og sår video, og jeg kjenner for å dele noen tanker vedrørende dette temaet igjen♥

Kan du huske de gangene da du var liten, eller til og med nå, om du er ung og fremdeles bor hjemme, at du har gruet deg til å komme hjem?

Kanskje har du skulket, vært frekk i munnen mot en lærer eller kanskje til og med ødelagt noe på skolen! I alle fall så vet du at foreldrene dine har fått beskjed, og du vet at det ikke er applaus du blir møtt med når du åpner inngangsdøren hjemme.

Kanskje har du vært ute lenger enn avtalt en lørdagskveld. Kanskje har de voksne forgjeves prøvd å få fatt på deg og du har festet videre. Ignorert desperate meldinger, ringesignaler og når du skal være tilbake.

Kan du huske den følelsen? Når du flau og sliten kommer hjem og alle de fabrikkerte unnskyldningene smuldrer opp under skjenneprekener og triste foreldreøyne?

Jeg kan! Jeg kan til og med huske husarrest, inndragning av ukepenger og en kjempesint, kjempetrist mamma. Kjenner ubehaget den dag i dag, faktisk.

Så heldige vi er! Som har noen som venter på oss, som er bekymret for oss, som setter grenser av kjærlighet og som ønsker oss velkommen hjem samme hvor umulige vi er!

Noen har det ikke slik. Noen barn og unge har ingen som blir glade når de kommer hjem. Ingen som spør hvordan de har hatt det på trening eller på skolen. Ingen som passer på at de er hjemme til avtalt tid. Ingen som sliter tribunebenken for deres skyld.

Noen barn og unge kommer hjem til voksne som har nok med sitt. Voksne som kanskje er sinte, voldelige eller syke. Som av ulike årsaker ikke klarer å være de omsorgspersonene de bør være.

Da er det godt at det finnes voksne støttespillere som i blant annet idretten. Som stiller opp og gjør en kjempeinnsats for egne og andres unger. Dag ut og dag inn. Hele året. Vi trenger flere som dere!

Og til alle oss andre: Ikke vær den voksne som sender skråblikk til ungen som aldri blir hentet etter treningen og som du egentlig er drittlei av å kjøre hjem, men som du ikke har samvittighet til å ignorere. Ikke vær den personen som beklager deg over akkurat det barnet i foreldregruppen. Ikke vær den voksne som overser den ungdommen med foreldre som aldri dukker opp på kamper eller bidrar på dugnad. Den ungdommen som ingen heier på.

Mulig at det barnet ikke er verdens mest sympatiske. Kanskje havner vedkommende i konflikter litt for ofte. Kanskje er det en unge som ikke hilser selv om du gjør det. Vær den voksne som hilser samme søren, som ser forbi et bråkjekt ytre eller dårlige holdninger.Vær den voksne som kan legge sammen to og to og som forstår at det ikke alltid er tryggest på hjemmebane.

En stor applaus til alle dere som gjør det mulig for barn og unge å drive med idrett. Det er så viktig. Av så utrolig mange grunner♥

Jørgine♥

Kommentarer

  1. Fantastisk bra skrevet. Så sant, og så rørende! Viktig å minne seg selv på dette innimellom. Alle har vi et ansvar! 🌸

    Svar

  2. Takk for dette fine innlegget! Så utrolig bra skrevet. Vi har alle et ansvar for å se utover vår lille familie og hjelpe til der vi kan. Små ting kan bety så mye💖

    Svar

  5. ❤️ jeg blir så lei meg! Vi må være medmennesker og ta ansvar når vi ser at noen rundt oss ikke har det bra og ting ikke er som de skal være.

    Svar

  6. Takk for at du med din stemme, deler dette. Det er så viktig.
    Selv har jeg barn med en som hadde et stort alkoholproblem, det vårt barn ble vitne til og utsatt for hendelser ikke en mamma klarte å beskytte han fra. Jeg var for langt nede selv. Jeg tok slagene, og dessverre fikk barnet vårt også gjennomgå til tider.
    Alle signalene var der, for dem som var rundt oss. Men ingen «så». Ingen grep inn. For mennesker tør ikke blande seg.
    Dette er nå noen år siden, for vi var så heldige at vi til slutt kom oss unna. Men selv i dag har mitt barn problemer med voksne og alkohol. Senskader som alltid vil sitte igjen.
    Vi har utfordringer på flere plan, men ikke større enn at vi er åpne og ærlige om det, som har sjokkert omgivelsene mange ganger, spesielt skolen.
    MEN det gjør jo alt så mye lettere.
    Kanskje skolen, bhg, SFO, idrettsforeningen eller en voksen vil gripe inn når de ser noe som ikke helt stemmer neste gang? Nettopp på grunn av vår historie.
    Jeg håper det. ❤️
    Og det er akkurat det du også oppnår, Jørgine. Du er et stort forbilde, som bruker din stemme så rett. Takk. ❤️

    Svar

  8. Dette er så viktig! Har to små barn selv, og syns det er viktig og se barna rundt seg. Si hei og vis interesse ved henting og levering i barnehagen, eller på butikken eller hvor som helst. Bare det og bli sett og få et smil kan bidra med noe for det barnet som kanskje ikke har det like bra ❤

    Svar

  9. Når eg ikkje trudde eg kunne like deg beire.. 🙌🏻👌🏻🤩 takk for at du engasjerer deg og bryr deg , dette er ett så utrolig viktig tema ❤️

    Svar

  10. Veldig sanne ord🌼flott skrevet, godt å høre at alle må bli sett og hørt🌼👏🏻Inkludering av alle😍👏🏻

    Svar

  14. For en fin ting å gjøre folk oppmerksom på!🤩du skriver det på en måte som vi alle blir truffet av, rett og slett nydelig❤️Du er registrert forbilde!

    Svar

  16. Helvete G! Det där träffade rakt i hjärtat! Drar upp massa minnen men oxå en stolthet att man står där man gör idag! Men oxå ett jävlar anamma att mina ev kommande och andras barn ska få de man själv inte hade, så länge jag är i närheten! Tack💕

    Svar

  18. Takk kjære du, min mann og jeg trener barn i alderen 8-12 år 2 ganger i uka, frivillig. Det har vi gjort i 5 år. Det er så givende men også utfordrende til tider. Det er kanskje litt lite verdsettelse å få fra andre foreldre over den innsatsen vi gjør for andres barn, så klem til deg <3

    Svar

  22. Så fint å lese når jeg faktisk skriver om disse barna på bacheloroppgaven min nå ❤️ Det traff hjertet ass!

    Svar

    1. Så utrolig flott skrevet. Og så sant!

      Jeg gikk til skolen selv (i Oslo) fra 1. Klasse, jeg smurte matpakken min selv IG var den eneste som kom med en brødskive som var 3mm i den ene enden og 3cm i den andre

      Jeg var en av dem, som aldri hadde foreldre som kom, eller som gruet seg til å dra hjem.

      I de nesten 20 årene jeg har drevet med idrett , tror jeg kan telle antallet treninger/konkurranser min mor har sett på 1 hånd. Og min far 0.

      Ikke fordi at hun ikke bryr seg, men fordi hun har så nok med seg selv at hun ikke var i stand til å se at det var nødvendig.

      Jeg var også den som støtt havnet i konflikter.

      Men jeg har dog lært å trives i eget selskap og gjøre ting som gjør meg glad på egenhånd.

      Men mange har vanskelig å forstå hvordan jeg kan være så tålmodig og forståelsesfull i jobben min.
      Fordi jeg deler faktisk med meg den medmenneskligheten og forståelsen jeg selv aldri fikk.

      Svar

  25. Så fint at du tar opp dette temaet igjen!!!👍🏼👏🏼
    Vær den forelderen som er interessert i de barna du skriver om! All atferd er et uttrykk for noe, og være den ene som er interessert i det barnet kan bety mer enn du forstår!!

    ❤️ Inger

    Svar

Legg igjen en kommentar til Monica Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Les mer om vårt personvern
Raske nettsider og design fra Webexpressen.no
Ditt personvern

Vi bruker informasjonskaplser (cookies) på våre nettsteder, for å forstå hvordan du bruker nettstedet, for å forbedre opplevelsen og tilpasse annonsering. Du kan lese mer om dette i vår personvernerklæring.

Cookie settingsJeg forstår Mer informasjon
af Afrikaanssq Shqipam አማርኛar العربيةhy Հայերենaz Azərbaycan dilieu Euskarabe Беларуская моваbn বাংলাbs Bosanskibg Българскиca Catalàceb Cebuanony Chichewazh-CN 简体中文zh-TW 繁體中文co Corsuhr Hrvatskics Čeština‎da Dansknl Nederlandsen Englisheo Esperantoet Eestitl Filipinofi Suomifr Françaisfy Fryskgl Galegoka ქართულიde Deutschel Ελληνικάgu ગુજરાતીht Kreyol ayisyenha Harshen Hausahaw Ōlelo Hawaiʻiiw עִבְרִיתhi हिन्दीhmn Hmonghu Magyaris Íslenskaig Igboid Bahasa Indonesiaga Gaeilgeit Italianoja 日本語jw Basa Jawakn ಕನ್ನಡkk Қазақ тіліkm ភាសាខ្មែរko 한국어ku كوردی‎ky Кыргызчаlo ພາສາລາວla Latinlv Latviešu valodalt Lietuvių kalbalb Lëtzebuergeschmk Македонски јазикmg Malagasyms Bahasa Melayuml മലയാളംmt Maltesemi Te Reo Māorimr मराठीmn Монголmy ဗမာစာne नेपालीno Norsk bokmålps پښتوfa فارسیpl Polskipt Portuguêspa ਪੰਜਾਬੀro Românăru Русскийsm Samoangd Gàidhligsr Српски језикst Sesothosn Shonasd سنڌيsi සිංහලsk Slovenčinasl Slovenščinaso Afsoomaalies Españolsu Basa Sundasw Kiswahilisv Svenskatg Тоҷикӣta தமிழ்te తెలుగుth ไทยtr Türkçeuk Українськаur اردوuz O‘zbekchavi Tiếng Việtcy Cymraegxh isiXhosayi יידישyo Yorùbázu Zulu
no Norsk bokmål