Archives for april 2019

Huskeliste til en kommende mann!

I dag fyller lille store Sokrates seks år♥  Og for nøyaktig et år siden skrev jeg en huskeliste til den kommende mannen. Nå leser ikke akkurat Sokrates bloggen min, så dette er jo egentlig min egen huskeliste. Hvilke verdier og tanker jeg prøver å videreføre og være flink til å minne han på opp gjennom. Deler den i år også jeg. Like relevant nå som da♥

  1. Glem aldri at du er 1/3 italiener og vit at alle italienske menn er mammoner. Det må du også være.
  2. Husk at borte er bra, men hjemme er best. Det betyr at du i alle fall må bo i samme land som mammaen din.
  3. Behold ditt gode humør og evnen til å glede deg over alle ting. Da vil du se både ironien og alvoret i punkt en og to.
  4. Bli flink å gå på ski og vær glad i naturen. Der vil du hente glede og overskudd.
  5. Fortsett å møte mennesker på din veg med åpenhet og nysgjerrighet. Ikke døm etter utseende, sosial status eller legning.
  6. Ta lærdom av Morten. Ha mot til å være deg selv. Kjekkaserier tar deg kun et stykke på veg før du blir gjennomskuet.
  7. Du trenger ikke bli verdensmester og du må kunne leve med at alle mål du setter deg ikke blir nådd, men vær en fighter og børst av deg nederlag og gå videre med et åpent sinn.
  8. Gjennom fysisk aktivitet vil du i tillegg til haugevis av helsemessige fordeler, finne et sosialt felleskap samme hvor du er i verden, så fortsett med idrett så lenge du lever.
  9. Om du i fremtiden faller for gutter, jenter eller begge deler, er uvesentlig, men behandle hun, han eller hen med respekt. Se på kjæresten din som en likestilt.
  10. Har du krøllet det til for deg selv, så prøv så godt du kan å stå i det. Skyld aldri på andre. Et feilgrep er en ærlig sak til du prøver å lyve deg ut av det.
  11. Samme hva som skjer. Du er aldri alene. Mamma vil alltid passe på deg♥ Alltid.

Gratulerer med dagen elskede seksåringen min! ♥

Jørgine

VEGARD X FUNKYGINE EPISODE 6

Tenk å tørre å være så ærlig. Foran et så stort publikum.

Jeg beundrer deg Vegard♥

Jørgine

Bruschetta, deilige sandwicher og salat til matboksen

Reklame Bakehuset

For en stund tilbake var det noen her på bloggen som spurte om jeg kunne lage en matpakkemeny. Nå har det stått på to do listen min en stund. Skriver nemlig ned alle ønsker dere kommer med <3, og nå er innlegget endelig klart.

Jeg har rådført meg med Morten. Det er han som lager matpakker her i huset. Både til meg, når jeg er på farten, og til ungene hver morgen.

Vi har prøvd å være kreative, variere fra dag til dag, selv om hovedingrediensene er grovbrød, frukt og grønt. Men det betyr jo ikke at man må begrense seg til skive med smør, gulost og litt agurk på toppen.

Matpakkene våre er fiberrike, gir energi som varer lenge, metter godt og inneholder både proteiner, vitaminer og mineraler.

Mandag – Grov bruschetta med tomatsalat og mango

Jeg strør litt salt og olivenolje på skivene før jeg slenger dem i ovnen på 200 grader i ca. 5 minutter. La dem bli kalde, før du har dem i matboksen, så de holder seg crispy.

Tomatsalaten min består av sherrytomater, rødløk, basilikum, olivenolje og salt. Ha denne i en boks, eller bruk en matboks med flere inndelinger slik som på bildet.

Mangoen er ikke tiltenkt skiven, men som snacks før, etter, eller når du måtte få lyst på litt frukt.

Tirsdag – Sandwich med eggerøre, spekeskinke og bønnespirer. Agurk og gulrot.

Denne krever vel ikke noe særlig mer forklaring enn det dere ser på bildene. I alle fall en mettende og deilig lunsj!

Onsdag – Frisk salat med hjemmelagede krutonger og valnøtter.

Hjertesalat, cherrytomater, sukkererter, granateple, fetaost, valnøtter og hjemmelagede krutonger. Ha gjerne krutongene i en egen boks frem til salaten skal spises. Da holder de seg crispy.

Oppskriften min på krutonger finner du her. Det er superenkelt å smekke sammen og en finfin måte å få brukt opp brødrester eller avskårede skorper fra folk uten tenner 😉

Torsdag – Sandwich med kremost, hjertesalat og fiskekake. Søtpaprika.  

Denne er vel heller ikke så mye å si om, men med litt fiskekake i matboksen har man jo fått unna et av fiskemåltidene. Er jo ikke alle som syntes makrell i tomat er like fristende 😉 

Fredag – Sandwich med pesto, mozzarella, soltørkede tomater og pinjekjerner. Kiwi.

Dette er nok min favoritt. Tror vi bruker mer pesto enn smør på skiven faktisk! Denne er også god med kylling. Kanskje du har rester fra middagen en dag!

Det var det. Fikk dere noe inspirasjon?

Syntes forresten vi nordmenn skal holde på denne matpakketradisjonen vår! Først og fremst fordi det er økonomisk, men også fordi man gjerne spiser litt sunnere når man har med seg noe hjemmenfra kontra det å løpe dødssulten til butikken i pausen og gjerne ende opp med noe som hverken gir energi eller er særlig sunt.

Jørgine♥

Noen har det ikke slik.

I fjor sommer, etter å ha sett en kampanjevideo laget av alkovettorganisasjonen Av-og-til,  skrev jeg et innlegg med tittelen «…men de får aldri en småbrisen feriemamma…«.

Nå er de ute med enda en viktig og sår video, og jeg kjenner for å dele noen tanker vedrørende dette temaet igjen♥

Kan du huske de gangene da du var liten, eller til og med nå, om du er ung og fremdeles bor hjemme, at du har gruet deg til å komme hjem?

Kanskje har du skulket, vært frekk i munnen mot en lærer eller kanskje til og med ødelagt noe på skolen! I alle fall så vet du at foreldrene dine har fått beskjed, og du vet at det ikke er applaus du blir møtt med når du åpner inngangsdøren hjemme.

Kanskje har du vært ute lenger enn avtalt en lørdagskveld. Kanskje har de voksne forgjeves prøvd å få fatt på deg og du har festet videre. Ignorert desperate meldinger, ringesignaler og når du skal være tilbake.

Kan du huske den følelsen? Når du flau og sliten kommer hjem og alle de fabrikkerte unnskyldningene smuldrer opp under skjenneprekener og triste foreldreøyne?

Jeg kan! Jeg kan til og med huske husarrest, inndragning av ukepenger og en kjempesint, kjempetrist mamma. Kjenner ubehaget den dag i dag, faktisk.

Så heldige vi er! Som har noen som venter på oss, som er bekymret for oss, som setter grenser av kjærlighet og som ønsker oss velkommen hjem samme hvor umulige vi er!

Noen har det ikke slik. Noen barn og unge har ingen som blir glade når de kommer hjem. Ingen som spør hvordan de har hatt det på trening eller på skolen. Ingen som passer på at de er hjemme til avtalt tid. Ingen som sliter tribunebenken for deres skyld.

Noen barn og unge kommer hjem til voksne som har nok med sitt. Voksne som kanskje er sinte, voldelige eller syke. Som av ulike årsaker ikke klarer å være de omsorgspersonene de bør være.

Da er det godt at det finnes voksne støttespillere som i blant annet idretten. Som stiller opp og gjør en kjempeinnsats for egne og andres unger. Dag ut og dag inn. Hele året. Vi trenger flere som dere!

Og til alle oss andre: Ikke vær den voksne som sender skråblikk til ungen som aldri blir hentet etter treningen og som du egentlig er drittlei av å kjøre hjem, men som du ikke har samvittighet til å ignorere. Ikke vær den personen som beklager deg over akkurat det barnet i foreldregruppen. Ikke vær den voksne som overser den ungdommen med foreldre som aldri dukker opp på kamper eller bidrar på dugnad. Den ungdommen som ingen heier på.

Mulig at det barnet ikke er verdens mest sympatiske. Kanskje havner vedkommende i konflikter litt for ofte. Kanskje er det en unge som ikke hilser selv om du gjør det. Vær den voksne som hilser samme søren, som ser forbi et bråkjekt ytre eller dårlige holdninger.Vær den voksne som kan legge sammen to og to og som forstår at det ikke alltid er tryggest på hjemmebane.

En stor applaus til alle dere som gjør det mulig for barn og unge å drive med idrett. Det er så viktig. Av så utrolig mange grunner♥

Jørgine♥

Hemofobi, hypokondri og overfølsom

For noen dager siden delte jeg et innlegg om hvor vanvittig mye som har skjedd i løpet av de siste årene. Jeg forklarte hvor jeg var i livet for fem år siden, og hvordan jeg endte opp her i Oslo. Med Morten. Og en helt annen jobb en det jeg haddsett for meg.

Det kom masse koselige kommentarer på innlegget, og flere syntes det var hyggelig å bli bedre kjent med meg. Er jo egentlig bare et fåtall som har fulgt meg fra «starten».

Derfor begynte jeg å lete litt i arkivet etter et gjesteinnlegg mamma skrev for noen år siden. Det var faktisk mer til Morten enn til meg. For hun skrev følgende:

«Etter å ha lest Mortens gjesteinnlegg om ting mange ikke viste om deg, og siden vi så inderlig ønsker at han for evig og alltid skal være en del av familien vår, så har jeg kommet til at det er best å legge korta på bordet med en gang.

Har laget ei liste over fobier som han kanskje ikke har fått full oversikt over enda.»

Jeg deler listen på nytt jeg♥ I tilfelle noen har lyst å vite litt mer om meg, og alle mine fikse ideer og fobier 😉

1. Hemofobi

Du er livredd for blod…Ikke andres…ditt eget!

Om du slo deg som barn, så var ikke plaster førstepri….. vi måtte holde deg for øynene mens du vrælte som besatt.

Nå har du en smule mer selvbeherskelse og vi har hendene fri til å holde for egne ører i stedet.

2. Entomofobi 

«Vi har etter hvert oppdaget ett stort problem med vår datter på 2,5 år, fordi hun har utviklet voldsom fobi mot insekter. Det er helt klart ikke den vanlige være redd for insekter perioden, for hun får høy puls og skriker ukontrollert»

Fant denne på doktoronline.no. Bytt ut 2,5 med snart 27 og du har Jørgine.

I tillegg roper hun «mamma, mamma, ta den, ta den» mens hun drar brødre, egne barn og hvem som helst i nærheten i sikkerhet. Resultatet? Jeg deler hus med 3 snart voksne karer som roper «mamma, mamma, ta den, ta den» i kjent funkystyle.

3. Hypokondri

Du var mer hypokonder før enn du er nå, selv om du ikke er 100% kurert……Vi pleide å spøke med at du allerede i februar hadde opparbeidet deg frikort , men det er ikke så langt i fra sannheten.

Legevakta ble også flittig besøkt, og å kalle deg en stamgjest der, er ingen overdrivelse……til tross for at du sjonglerte med etternavn og mellomnavn i frykt for å bli avvist ved henvendelse.

4. Sursumedeorsumphobia (heisskrekk)

Denne har gått i arv i generasjoner. Fra din oldemor, via din bestemor og meg, og frem til deg. Vi tar av prinsipp ikke heis om vi ikke absolutt må. Ikke fordi vi er redde, men fordi trapper er et sunnere alternativ og en utmerket anledning til å holde seg i form. Det er din oppgave å opprettholde og videreføre denne fobien.

5. Klastrofobi

Ikke en utpreget defekt, men du er den SISTE jeg ville blitt sittende fast i ei heis med!

Nå er jeg ikke så sikker på om dette bunner i angst for små rom, eller om det rett og slett er din fantastiske evne til drama.

Det er vel og merke kun en eksklusiv gruppe som får oppleve denne tvilsomme tilbøyeligheten. I tillegg til meg, er dette foreløpig brødrene dine, Olympia og Morten, men til deg som leser dette…..ta dine forholdsregler og skygg unna heisturer med Funkygine.

6. Datostemplingsphobia

Denne har jeg funnet på selv. Du er jo så glad i å sortere og systematisere….etter farge, størrelse, lengde, mønster, årstall eller holdbarhetsdato.

Til og med dette har blitt bedre med årene, men du er en PLAGE når du går gjennom kjøleskapet mitt med lupe og vil kaste alt som er utgått på dato.

Anne Berit sier det er fordi du ble traumatisert som liten da jeg tvang i deg  harskna tran, men hun husker kun det hun vil huske.

7. Sykelig sta?

Mulig. Du er i alle fall den tvil den staeste og mest påståelige jeg kjenner. Du gir deg ALDRI!!

I konkurransesammenheng er dette selvfølgelig en fantastisk fordel, men i dagliglivet kan dette slå ut i bisarre situasjoner. Som for eksempel når du har bestemt deg for at hele familien skal gå med hestehale og en av oss ikke gjøre det….eller når brødrene dine må være prinsesser eller spille inn sangvideoer…

8. Overfølsom?

Ja…på mange måter. Kjenner i alle fall ingen som gråter så HØYT som deg.

Første gang vi virkelig fikk oppleve dette, var da vi tok deg med for å se «Lillefot» på kino.

Det ble rett og slett pinlig. Du var helt fra deg, og det hørtes!!

Etter det har det gått slag i slag. Utfordrer deg til å legge ut ei liste med filmer du har gråt mest av….rangert etter snørr og tårer.

Vi har alltid måttet verne deg mot våre sorger. Du takler ikke når vi du er glad i, ikke har det bra og ofte ender det med at det er vi som trøster deg.

Det heter empati. Noe du har i overflod. Dermed koker alle dine fobier ned til at du er en sammensatt, følsom, empatisk, i overkant engstelig, sta, besynderlig, til tider sprøyte gal, uhøytidelig, høyt elsket og et av de desidert morsomste menneskene jeg kjenner.

DSC_0001-e1434180281364

Elsker deg høyere en himmelen!

Mamma♥

Les mer om vårt personvern
Raske nettsider og design fra Webexpressen.no