Inneholder reklame for brødet mitt fra Bakehuset♥
Nå er det egentlig bare Morten som er i «ekte» karantene etter å ha vært på treningsleir på Marbella med Ullkisa, men sånn sett er det ikke noe forskjell på han og resten av familien. Vi er hjemme hele gjengen. Det har vi vært siden torsdag i forrige uke. Da kom forresten Silas og Emil til oss også. Som foretrakk å være her i stedet for i leiligheten sin i Oslo. Det er alle veldig glade for. At de ikke ble sittende der alene og at vi fikk to ekstra voksne som kan bidra til å holde ungene i aktivitet. Ofte på hvert sitt nivå.
Det krever jo sitt. Men foreløpig fungerer alt bedre enn vi hadde turt å håpe på.
I hele uken som gikk har vi jobbet med å etablere rutiner som funker for alle syv. Jeg jobber jo fortsatt. Silas og Emil følger undervisning på nett og forbereder seg til hjemmeeksamener, og Morten har fullt opplegg fra klubben med en til to treninger, om dagen. Nå blir han vel og merke permittert fra mandag, men han fortsetter selvsagt å gjøre alt han kan for å holde fotballformen ved like.
Så er det kidsa. To med hjemmeskole, og en kokko barnehagegutt.
Filippa er nokså selvstendig, men seksåringen trenger konstant overvåking og oppfølging når han skal jobbe. Respekt til alle som underviser disse småtassene til vanlig. For. Det. Er. Søren. Meg. Hardt. Arbeid!
Men vi får det til. Til tross for at jeg lengter tilbake til bøker, blyant og papir inn i mellom. Herregud… på to barn er det i alle fall 10 ulike passord og nettsider vi er innom for å gjøre skolearbeid. Men beundrer de som sitter på den andre siden av alle disse hjemmeoppgavene. Spesielt fra skolen, men også sfo og barnehage, som sender meldinger, er tilgjengelig om vi vil ringe, og sitter og savner å undervise barna våre ansikt til ansikt.
Men enn så lenge gjør vi det beste ut av det her hjemme, og med nok herjing, trening og lek både for barn og oss voksne, er vi faktisk langt fra å gå på veggen enda.
Ungene får leke med to faste venner hver og med det været vi har hatt nå i over en uke, har de vært masse ute. Vi voksne avstandssosialerer med naboer. Med en meters avstand så klart og en kaffekopp hver i hånden.
Vi skal ikke klage. For vi har virkelig ingen ting å klage på.
Vi har stor plass å boltre oss på. Trampoline, bordtennis, sykler, skateboard, garasjegym og hage. Og inne har alle vært sitt område å trekke seg tilbake på.
Jeg får nesten dårlig samvittighet når jeg skriver dette. For jeg vet at mange ikke har det like greit. Med større økonomiske bekymringer, begrenset plass og uteområde, for mye tid alene, vanskelige hjemmeforhold… og sikkert mange, mange flere utfordringer.
Men vi som alle andre, uavhengig av forutsetninger, prøver å se det positive i det. For vår del er det mer tid sammen. Mindre stress og bedre tid til å gjøre ting som betyr mye.
Vi spiser tre måltider om dagen sammen. Har god tid til å sitte lenge og prate. Ingen skal noe sted, og når vi gjør hva, styrer vi selv.
Nå har vi nettopp hatt felles sen frokost her hjemme. Hatt mamma og Noah på Facetime og spist samtidig. Vi savner hverandre, og skulle ønske alle var samlet. Men vi snakkes ofte, gjerne når alle er samlet rundt bordet i hvert vårt hjem.
Dessuten ligger jeg på frokostbordet til mamma og Noah hver dag 😉 Funkygine Fiberbrød er det som gjelder så klart. Og det er like næringsrikt, mykt og saftig som før vi begynte å tilbringe ti ganger så mye tid hjemme!
Sender alle en stor klem og håper at dere har det ganske greit tross alt♥
Ristet brød med majones, kylling og spirer♥
Jeg kjefter når folk griser… Derfor dokumenterer familien alle gangene jeg gjør det…
Mamma og Noah sitt frokostbord♥
Jørgine♥
