Noen innlegg treffer mange, andre litt færre. Så har du de som treffer langt flere enn ”vanlig”! Og det er tilfellet for den siste videobloggen min. Den hvor jeg åpner meg om tanker rundt svangerskapet.
Mye følelser som vanlig. I kjent Jørgine stil!
De innleggene som generer mest engasjement i form av likes, klikk, kommentarer og delinger på bloggen, er som regel de mest ærlige, mest ”usminkede” og mest relaterbare!
Ofte har jeg en anelse om hva dere kan kjenne dere igjen i, hva som kommer til å skape mer interesse en vanlig, men ikke alltid.
Da jeg publiserte denne videoen var jeg ikke helt sikker. Var halvveis forberedt på slakt og tenkte at dette muligens kom til å provosere. Det er jo litt tabu… siden det ligger ofte ligger en forventning til at man skal være lykkelig, takknemlig og glad for at man i det hele tatt kan bli gravid. At man er gravid.
Det er jo ufattelig mange som sliter. Hvordan man ser ut, at kroppen forandrer seg er jo noe man må regne med, noe man skal akseptere. Det er naturlig liksom.
Jeg takler altså ikke dette så godt. Jeg syntes jo som dere så, at det er vanskelig. Og det har jeg nesten ikke turt å si. Følt at dere har ventet på fine magebilder og lykkeerklæringer som har uteblitt.
Derfor var jeg redd dere skulle tro at det ene utelukket det andre. At det at jeg håndterer kroppens forandringer så dårlig betydde at jeg ikke gledet meg og var takknemlig over livet som vokser i magen min.
Men dere skjønte det. Og ikke bare det. Dere kunne relatere dere til det, og det hjalp at noen sa det høyt.
De hjalp meg! Å vite at vi er flere.
Det lettet samvittigheten min at jeg de siste dagene har mottatt godt over to hundre kommenter, meldinger og mailer fra jenter og damer som kjente seg igjen. Ikke bare gravide, men kvinner generelt som skammer seg over følelsene de har for kroppen sin.
Det er jo i vinden å elske seg selv, elske hvordan man ser ut og akseptere alt ved ens eget ytre. Uansett. Men slik er det jo ikke. Utfordringen ligger jo et sted mellom å være fornøyd med den kroppen man faktisk er født inn, i samtidig som en må vedlikeholde både innsiden og utsiden for å holde seg frisk og leve lenge J
Og her befinner jeg meg. Helt alene med kroppen full av hormoner på avveie og dårlig samvittighet ….trodde jeg.
Takk til alle som sendte vennlige ord og delte tanker og følelser. Fortalte at jeg ikke var den eneste. Det hjalp meg mer enn dere aner!♥
Foto: Truls Qvale
Jørgine♥
