Da har omsider jeg også fått sett episode tre av Norges Tøffeste.

Jeg sier meg ok fornøyd med egen innsats, til tross for at jeg er skuffet over hvor treig jeg var i vannet.

Det var hinderløp som sto for tur denne gangen og jeg hadde store forhåpninger til meg selv. Løypen var forholdsvis kort, men allikevel intens. Her tenkte jeg at min eksplosive styrke kom til å komme godt med!

Det gjorde den. Jeg slår jentene med god margin og utkonkurrer også to av gutta. Jeg plasserer meg med andre ord på en fjerde plass sammenlagt. Jeg er allikevel noe skuffet over svømmingen min. Kulden overrasket meg og det går alt for seint!
Men men…

Ellers var dette en episode hvor den arrogante sunnmøringen viste en litt mykere side. Jammen setter jeg meg ikke ned å griner litt under intervjuet mitt.

Jeg blir spurt om jeg har et forbilde… og da får den sultne mammadalten tårer i øynene.

De som kjenner meg sier at jeg enda ikke har kuttet navlestrengen. Noe jeg ikke diskuterer på!

Mora mi er nemlig den tøffeste og sterkeste dama jeg vet om. Ja… forbilde mitt kan man si!

I tillegg er hun den som hjelper meg ut av alle kniper, veileder meg når jeg er rådvill, retter alle dobbeltkonsonant feilene på bloggen min, gleder seg mest på mine vegne, er alltid stolt over meg og irettesetter meg når jeg er fæl. Hun er også den som får meg til å grine foran en halv million seere. Se hu ↓ er søt da♥
Så dere… en ting til før jeg gir meg!

Jeg er ikke sur. Jeg er fokusert!

Jeg sitter ikke i intervjurommet å gjør meg til. Jeg sitter ikke der å tenker over ansiktsuttrykket mitt, formuleringene mine eller hvor mye jeg smiler. Jeg sitter der med tom mage, litt blåfrossen og forteller hva som har skjedd i løpet av dagen. Hva jeg tenker og hvordan jeg opplever ting.

I tillegg så er jeg faktisk ganske gira på å vinne. Derfor konsentrer jeg meg om det som er hele formålet med Norges tøffeste, være best. Ikke sjarmerende eller morsom.

Om du ikke har sett episoden… finner du den her !

Episode 4 går forresten på søndag 20.55 i stedet for lørdag (pga komiprisen)♥

Jørgine♥

Må si meg fornøyd med episode to ass! Overlegen seier på Jørgine og ingen sure miner!

Det var jo bra at jeg fikk vist fram smilet mitt også. Det ble nemlig ikke mye glising etter forrige episodes bitre andreplass.

Da fikk jeg virkelig vist frem den dårlige taperen i meg.

Når jeg vinner, er jeg derimot bare blid og glad. Og denne seieren forventet jeg å ta. Til tross for at jeg ikke har noen form for erfaring fra bryting, vet jeg at jeg er sterk. Sterk og uredd.

Noen kaller det å være høy på seg selv. Og det er godt mulig at jeg er.

For jeg vet hva jeg er god for og har ingen problemer med å si det høyt! Jeg hadde selvsagt ikke vært like selvsikker om utfordringen innebar gjær og hvetemel.

Men dette var ikke en bakekonkurranse. Det var bryting! Og jeg herjet med de andre jentene.

Noen var mer tilfredsstillende enn andre og kaste ned i gjørmen. Caroline for eksempel… ikke så hyggelig å legge i bakken etter at hun får seg en ordentlig smell i kneet.

En smell som viste seg i etterkant å være et røket korsbånd! Men en ordentlig tøffing gir seg ikke. Og det gjorde virkelig ikke Caroline, hun kjempet til siste slutt! Sjekk bloggen hennes her forresten!

Ellers var det ikke med tungt hjerte jeg kastet meg over Nilab…

Til tross for dine fire strake Norgesmester titler i karate kom luggingen, det ”truende” blikket og kloringen til kort denne gangen.

Og nei… jeg syntes ikke vippe- og hårexstensions, sminke og bitchy holdninger hører hjemme i denne typen konkurranse. Jeg tenker mer Paradise hotel for din del, men det er bare et lite tips fra meg til deg.

Jeg hadde ikke tenkt å utdype noe mer hva jeg tener om deg enn hva jeg allerede gjorde på tv, men når du går ut i media og beskylder meg for både for det ene og det andre… da tenker jeg at du gjorde deg fortjent til litt ekstra omtale på bloggen!

Den flotte artikkelen om dumme NRK og slemme Jørgine med botox i leppene kan du lese her.

Helt til slutt! En liten applaus for teamet bak Norges Tøffeste. Dere gjør en fantastisk jobb og jeg føler vi alle ble fremstilt på en RIKTIG måte.

Smil fra Jørgine♥

Nå er vi her. Lasse og jeg. På Lillyhammer!

I morgen skal vi delta i Birken. 54 km med ski på beina.

Dette er ikke noe jeg kom på av meg selv.Jeg har aldri drømt om å delta i Birken. Mest fordi jeg ikke er noe naturtalent på ski, men også fordi jeg liker å konkurrere i konkurranser hvor jeg har mulighet til å hevde meg.

Utfordringen kom fra Maxim, en av samarbeidspartnerne mine som i år er hovedsponsor av skirennet. Jeg kunne ikke takke nei. Det er ikke min stil.

Men… jeg hadde et krav. Jeg måtte få ha med meg en venn.

Det fikk jeg, og den utkårede ble en som kjenner meg godt nok til å takle MEG under press.

Frustrasjonen jeg kommer til å uttrykke både verbalt og fysisk i det vi blir forbigått av, ikke bare min pulje, men alle andre i puljene som starter etter oss…det er ikke noe jeg ler av, og ikke noe Lasse bør spøke med….

I morgen skal jeg nemlig være henne der bak. Hun med toppmodellen fra Madshus-ski, åletrang skidress, raske briller, superteknisk ullundertøy og dårlig teknikk.

Jeg skal ikke være den som kommer i mål med en imponerende tid. Jeg skal i det hele tatt bare være glad om jeg kommer meg over målstreken før hele målområdet blir pakket ned.

Jeg gru gleder meg… men jeg skal fullføre!

Veien til mål kan dere følge på snap! @giorgina89

Nå må jeg forberede meg mentalt 😉

Jørgine