Vi er hjemme

I dag er vi hjemme. Alle fem. Ingen skole eller barnehage.

Vi har handlet. Sikkert litt for mye.

Jeg er bekymret, ikke livredd, men jeg tenker mye på situasjonen vi er i, hvordan den vil utvikle seg, hvilke konsekvenser det vil få, og hvor lenge dette vil vare.

Jeg tar dette på aller største alvor og er nok det mange vil klassifisere som hysterisk.

Men så tenker jeg at for alle vi som kanskje overreagerer litt, er det enda flere som lever som normalt uten å ta hensyn til at vi er i en nokså ekstrem situasjon akkurat nå.  

For det er nettopp det jeg tenker. At dette er ekstremt. At det vil ramme oss hardere enn vi ser for oss, og at vi går en rar og annerledes tid i møte.

Det forsterkes når jeg snakker med familie og venner i Italia som har langt flere restriksjoner og kjenner dette på kroppen i langt større grad enn oss. Enn så lenge…

Så jeg tenker det er greit at vi tar noen ekstra forhåndsregler. Ikke bare for vår egen del, men for alle rundt oss som kan bli langt mer syke enn vi.

Her hjemmefra tenker jeg på alle dere. På alle fine nordmenn.

Jeg skal gjøre alt jeg kan for å begrense omfanget av dette møkkaviruset. Og jeg håper alle andre gjør det samme. At dette kan fremprovosere enn fellesskapsfølelse som får oss til å stå sammen.

Så jeg krysser fingrene for at vi kan ta ordentlig godt vare på hverandre fremover. På avstand <3

Og når dere kjeder dere, fortsett å titt innom her. Jeg lover å komme med hyppige oppdateringer. Spesielt når det kommer til hjemmetrening. For det blir det nok mer av nå enn noen gang.

Stor klem fra meg til alle dere♥

Tvangsrydding!

Forrige uke var Milano og jeg i Ålesund, og det var helt nydelig å være hjemme♥ Som så mange andre ganger når jeg er på besøk hos familien min, setter jeg i gang store rydde og organiseringsprosjekter ingen andre enn meg er særlig entusiastisk over. 

Spesielt Noah. Han er som regel den mest motvillige når jeg setter i gang. Men jeg er en standhaftig type og ingen slipper unna. Alle må bidra. Og da snakker vi ikke om noe man gjør unna på et par timer. Prosjektene mine er alltid omfattende, og de inkluderer absolutt alle kriker og kroker. 

Jeg elsker det. Lage system, gi bort, kaste, selge, tørke støv, vaske, skrubbe og ommøblere.  

Herregud det må være slitsomt å være i min nærmeste omgangskrets. Men jeg trøster meg med at intensjonene mine alltid er gode. Og rydding er som trening… man angrer aldri når man er ferdig 😉 

Jørgine ♥

Heia deg, og heia meg!

Siden 1977 har 8 mars vært en dag hvor kvinners kampsaker og rettigheter markeres.

At det ikke finnes en tilsvarende markering for det motsatte kjønn er forklarende nok for hvorfor denne dagen er så utrolig viktig.

Jeg er kvinne, jeg har en datter, tantebarn, søskenbarn og fadderbarn som skal vokse seg store og sterke i et samfunn hvor maktbalansen ofte er skjev og urettferdig.

Jeg er også storesøster til fem yngre brødre og mamma til to gutter som skal vokse seg store sterke i samme verden som jentene.

Hjemme er de likestilte. Samme regler, samme konsekvenser, samme belønning, like muligheter, like leker og like høyt elsket. Vi konkurrerer mot hverandre på samme premisser. Vi legger ikke til rette etter kjønn, og vi bruker ikke det som unnskyldning heller.

Slik ønsker jeg ungene mine vil bli møtt utenfor husets fire vegger også. Samme krav, samme rettigheter og samme muligheter.

Men til tross for at vi er i år 2020 vet jeg at det ikke kommer til bli helt sånn.

De fleste av jobbsøkende jenter vet utmerket godt at svangerskap er noe man ikke bør flagge i et jobbintervju, og vi kan fremdeles se lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. I samme stilling!

Mens gutter fremdeles kan skryte av antall sexpartnere, måles jenter fremdeles etter en skala som går fra løs til prektig, der begge ytterpunktene er like belastende.

Begrepet feminisme er et skjellsord i mange miljøer og assosieres med kranglete kvinner uten BH med hår på beina og under armene. Det er så utrolig ikke riktig og så utrolig lite ok!

Feminisme betyr enkelt og greit, likestilling og rettferdighet for alle, både gutter og jenter!

Hvilken forelder ønsker at datteren ikke skal behandles rettferdig når hun skal ut i utdanning og arbeid? Hvem ønsker ikke at hun skal ha samme muligheter som broren sin? At hun ikke skal føle seg utrygg eller ta forholdsregler fordi hun er jente.

Jeg velger å tro at de aller fleste ønsker det beste for sine barn. Det ønsket må vi selv bidra til å oppfylle, for det arbeidet begynner hjemme.

Barna hører og ser alt. Det er hos oss den første verdiskapingen skjer. Det er vi som foresatte som må påvirke barna våre til å respektere hverandre på tvers av kjønn. Det er vi som må fortelle barna våre at et nei er et nei. Uansett, og på ethvert tidspunkt!

I barnehagen til Milano øver barna på å si stopp. Stopp når noen blir for nærgående eller de rett og slett ikke har lyst til å leke mer.

Et ord som betyr at det er jeg som bestemmer over meg selv. Det er min rett til å si i fra og det er din plikt å respektere mine grenser.

Når det gjelder oss jenter i mellom tenker jeg at mange, inkludert meg selv, burde bli flinkere til å heie, støtte og slå ring rundt hverandre. Ikke bare når det er lettvint og gøy, men også når det er ubehagelig, vanskelig og en muligens kan gjøre seg upopulær. Vi er åpenbart sterkere sammen enn alene, og vi er vanskeligere å avskrive når vi er flere. 

Jenter. Vær tøffe. Ikke la dere pille på nesa. Ikke vær redd for å si ifra. Stå på ditt og slå tilbake når noe er urettferdig! 

Heia deg og heia meg <3

Jørgine

Det er ukult, tragisk og feigt!

La ut story vedrørende ryktespredning tidligere i kveld. Satte helt bevisst ting litt på spissen fordi jeg ønsket engasjement og tilbakemeldinger. Det fikk jeg.

Bakgrunnen for storyen er det nok noen av dere som allerede kjenner til. Det har seg nemlig slik at det ble satt ut et rykte om Silas og Victoria. Ryktesprederen påstod at Silas hadde slått henne på byen. Vært voldelig mot kjæresten sin i full offentlighet.

Victoria har bein i nesen og var ganske kjapt ute i sine kanaler med å avkrefte ryktene. I tillegg lurte hun på om det ikke ville vært mer naturlig å melde fra til dørvakter, eller prøve å stoppe den påståtte volden i stedet for å flagge den på Jodel slik at flest mulig fikk med seg hendelsen på kortest mulig tid?!

Silas tåler en støyt, men det er selvfølgelig ikke gøy å åpenlyst bli utpekt som han som slår dama si. For det har han. Av flere.

Alt vel for Silas og Victoria sitt vedkommende, og selv om ryktesprederen måtte ta tilbake skittslengingen sin denne gangen, så er ryktet faktisk ute.

Det kan ikke tas tilbake, og det er det jeg gjerne vil si noe om.

Den som aktivt går inn for å sverte andre personer. Hvorfor gjør noen det? Hva er det som får noen til å sette ut falske rykter. Tenker de noen gang over hvor ødeleggende det kan være? Har disse menneskene noen gang spurt seg selv hva som driver dem?

En smule selvransakelse ville ikke skadet. For noe er det. Noe som ikke er bra. Noe som burde repareres før et annet menneske blir ødelagt, for det er faktisk faren ved en så smålig hobby.

Snushaner og ryktespredere har eksistert i alle tider, og det har aldri vært lett å bli utsatt for et rykte man ikke kan forsvare seg mot.

I dag er det lettere enn noen gang å sette ut falske rykter og sladder. Apper med anonyme brukere har en enorm rekkevidde. Konsekvensene kan bli massive! Slenges det dritt om en person i Oslo, så vet folk på Svalbard det like raskt som sidemannen på trikken. Det ryktet blir umulig å ta tilbake.

Vil noen virkelig det? Være en ryktespreder eller et nettroll?

Og de som er med på å spre ryktet. Som hiver seg på en bølge de ikke vet hvor vil ende. Hjelper til med å dytte et annet menneske utfor bakke. Ikke for annet enn at de kan. Fordi de er anonyme eller sprer det i sine bekjentsskapskretser. Vil noen virkelig være en sånn person?

Jeg har jobbet på ungdomsskole og jeg har vært elev selv, så jeg vet hvor utrolig ødeleggende et rykte eller baksnakking kan være. Det vet alle! Hvor grusomt urettferdig, ensomt og fortvilt en slik situasjon kan oppleves.

INGEN skal måtte ha det slik og INGEN av oss skal bidra til at slikt skjer. Vi må alle tenke oss om. Rett og slett være snille mot hverandre.

Selv når vi ikke liker noen, trenger vi ikke gå inn for å ødelegge andre av den grunn!

Ikke vær en ryktespreder. Ikke vær som gjengen på utestedet Silas var på. Det er ukult, tragisk og feigt!

Jørgine

Les mer om vårt personvern
Raske nettsider og design fra Webexpressen.no