Inneholder annonse for Abilica

Folkens! Finale! Herregud så ufattelig nydelig! 

Jeg er så glad, takknemlig og stolt over det Jørgen og jeg har fått til sammen♥ Tusen millioner til alle som stemte oss hit! 

Nå går jeg en knallhard uke i møte, og jeg kjenner at jeg gleder meg til siste innspurt!! Uthvilt er jeg også. Svigermoren min tok Milano klokken 04.30 i morges og jeg fikk sove helt til 08.30♥

Og ikke nok med det. Onkelen og pappaen til Morten har stått på og organisert og ryddet i garasjen. Der har det vært litt kaos. 

Garasjegymmet mitt, et prosjekt jeg begynte på i september, ble satt litt på vent da Skal Vi Danse begynte. 

Det har vært en av mine store drømmer. Et komplett treningsrom rett utenfor inngangsdøren.

Prosjektet er ikke ferdigstilt, og utstyret fra Abilica som er montert opp i garasjen er svært lite brukt. Og med svært lite, mener jeg svært lite…

Ikke fordi jeg har mistet piffen eller kjærligheten for en real styrkeøkt… men dere har sikkert fått med dere at Skal vi danse har vært relativt altoppslukende. Mener jeg har nevnt det noen ganger 😉

Men snart, veldig snart, skal jeg begynne å trene normalt igjen. Både med og uten vekter!

Skal bli godt kjenner jeg! Og sikkert litt tøft.

Kommer jo til å ha et helt annet utgangspunkt nå enn da Skal Vi danse begynte på sensommeren, men forholdene ligger godt til rette. Har jo fryktelig kort vei til «gymmet».

Der har jeg alt jeg trenger for å bygge opp igjen styrken min! Og ikke minst for å begynne å produsere treningsinnhold igjen. Har ikke vært mye av det i det siste kan en si!  I garasjen har jeg blandt annet et Multirack med mulighet for både pull ups, disp, knebøy og benkpress, vektstang og vektskiver, og et stort utvalg manualer og kettlebells. I tillegg har jeg strikk i alle styrker og lengder samt vektvest og hoppetau!

Så ønsker jeg få på plass ordentlig gulv, en ribbevegg, ringer, slynge og kanskje en boksesekk!

Tror mitt første treningsinnlegg etter Skal vi danse skal være en ordentlig Funkygine challenge! Like brutal og heseblesende som de tidligere!

Men i mellomtiden… om dere trenger å utbedre eller skape deres eget mini hjemmegym, så kan dere sjekke ut utvalget fra Abilica HER! For rabattkoden JØRGINE20 gir nemlig 20% avslag på alt utstyr. Og fri frakt!! Den varer til 17.11. 

Jørgine

Jeg brukte syv måneder på å vende meg til gravidkroppen, og ti sendinger av Skal Vi Danse på å finne roen. 

Nå kan jeg ikke med sikkerhet si at jeg har knekt koden på tilvenning. Har tross alt bare klart å ikke være kvalm av nervøsitet en lørdag… men jeg tror at jeg er på riktig vei. 

Og det er jo litt ironisk med tanke på at vi virkelig nærmer oss slutten av danseeventyret. 

Men godt er det uansett. For om ikke annet, har jeg lært noe til en annen gang. Nemlig at å være så nervøs, anspent og redd for å feile som jeg har vært de siste ti ukene… er slitsomt i lengden. 

Uten å være dramatisk, så har lørdagene vært en belastning. Det eneste som har surret rundt i hodet mitt hele sendingsdagen har vært, «ikke drit deg ut», «ikke gjør feil», «ikke si dumme ting», «ikke lag feil ansiktsuttrykk», «ikke ryk ut». 

Derfor var det enorm lettelse å oppleve en hel lørdag uten et eneste «ikke». 

Vet egentlig ikke hvordan det gikk til. Men plutselig hadde jeg fått nok av å være nervevrak, og hadde mye mer lyst til å bare kose meg. Sammen med Jørgen. Dansepartneren over alle dansepartnere (etter min mening da). 

Resultatet…

Jeg opplevde Skal Vi Danse på en helt ny måte. Jeg hadde overskudd til å høre at publikum klappet, heiet og skrek. Jeg danset uten å ha krampe i mellom ørene. Jeg bare danset…og det var helt nydelig! 

Skulle begynt med dette før si! Men ny sjanse på lørdag! Og kanskje enda en sjanse etter der igjen. I selveste finalen!! 

Kan dere stemme som bare faen?? Værsåsnill! Hadde vært nydelig å kommet videre denne lørdagen også altså 😉 <3 

Sånn. Takk for meg! 

Foto Cato Ingebrigtsen

Jørgine♥

Annonse Boots Apotek

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har trodd at jeg har vært gravid opp gjennom årene, uten å ha vært det vel og merke.

Jeg har aldri egentlig funnet meg til rette med noen prevensjonsmiddel. Aller minst hormonspiral. Fikk så mange bivirkninger at jeg knapt kjente igjen min egen kropp. Så jeg har stort sett vært «prevansjonsfri» og derfor stresset hver gang menstruasjonen har vært forsinket.

Med andre ord har jeg kjøpt en ganske betydelig mengde graviditetstester opp gjennom årene.

Da jeg var yngre syntes jeg det var pinlig å stå i kassen på apoteket med den avlange esken på disken. Nå…Jeg har gjort det så mange ganger at det er som å kjøpe en pakke tyggis.

Canesten derimot… den sitter lenger inne.

«Hei, jeg har underlivssopp».

Sist jeg kjøpte Canesten, som jo egentlig ikke er noe å være flau over, grabbet jeg med meg en flaske med munnskyllevann på veg til kassa. Et dårlig valg. 

«Hei, jeg har sopp og dårlig ånde».

Derfor er det en behagelig oppdagelse å finne ut at jeg kan shoppe i Boots apotek sin nettbutikk.

Det passer fint når man for eksempel har sopp, det går barnemark eller lus i barnehagen eller man trenger påfyll av kondomer.

Nå er ikke det så aktuelt for meg. Men visste du at du også kan kjøpe klamydiatest på nett? Og angrepille.

Og alle andre apotekvarer for den saks skyld. Det behøver jo ikke være fordi du helst ikke har lyst å se noen i øynene i det du betaler salven for rectal kløe. Noen ganger er det også praktisk å slippe å ta turen til apoteket.

Sånn. Da vet dere det. Og om det er noe du trenger, kan du sjekke ut nettbutikken her.

Og du. Har du noen morsomme apotekhistorier? Noe som du syntes har vært kleint å kjøpe?

Del gjerne 😉

Jørgine♥

I går la jeg meg med blandede følelser.

Jeg var lei meg, skuffet over meg selv, utrolig lettet over å ikke ha røket ut, kjempeglad for at gruppedansen gikk så bra, og litt usikker. 

Hvordan vil jeg egentlig fremstå? Hva er min rolle i Skal Vi Danse? Hvorfor er jeg med? 

Nå vet jeg ikke helt hvordan det opplevdes på skjermen, men etter Jørgen og min sin pardans var jeg litt i oppløsningstilstand. 

For det gikk ikke helt som planlagt, og jeg følte det var min feil. 

Det var jo tross alt jeg som hadde valgt sang, kostyme, uttrykk og ikke minst at det skulle pushe grensene mine. Jeg ønsket meg en utfordrende koreografi, en dans hvor jeg virkelig måtte bruke styrken min for å komme meg gjennom. 

Og så ble det ikke helt slik som vi hadde tenkt. Og det er det jo fare for når man velger å ikke kjøre et sikkert løp. 

Men jeg takler dårlig å feile, og da vi får dommerpoengene, får jeg bekreftet det jeg selv har tenkt. Det ble ikke helt den flyten vi hadde på trening, og på to av løftene, spesielt det ene, blir det rot. 

Jeg er så sint på meg selv der jeg står, men prøver iherdig å klistre på meg et smil. Klappe for de andre deltakerne og være blid og glad. 

For ja. Vi er på TV, og deler av Skal Vi Danse er en slags sjarmøretappe. Det er jo et ordentlig feel good program. Seerne vil le, gråte, juble og heie når hele familien samles foran skjermen på lørdagskvelden. 

Og det er alle vi som deltar innforstått med, men noen passer nok bedre inn enn andre. Uten at det trenger å være negativt på noen som helst måte. 

Jeg vet at jeg har en tendens til å stille for høye krav til meg selv og jeg vet også at jeg takler dårlig å ikke innfri forventningene jeg har til meg selv. 

Jeg har et litt for stort konkurranseinstinkt, og det er ikke alltid like sjarmerende. 

Jeg vet også at jeg er for dårlig til å legge ubetydelige småfeil bak meg. Jeg vet at jeg lar det gå inn på meg. 

Disse følelsene sliter jeg med å skjule. Og det er nok derfor jeg har fått høre ved flere anledninger at jeg oppleves som både uentusiastisk og utakknemlig. 

At det ikke virker som jeg koser meg, at jeg ikke har lave nok skuldre, at jeg ikke tar del i felleskapet, og at jeg aldri er fornøyd med det jeg leverer. 

Mange av de som har gitt meg disse tilbakemeldingene, har gjort det med gode intensjoner. De har kanskje vært redd for at jeg blir misforstått og ikke kommer spesielt godt ut av situasjonen. 

Så i går kveld tenkte jeg at om jeg vil være med videre i konkurransen må jeg forsøke å tone ned min egen personlighet. Være litt mer sprudlende i sync, smile mer, heie mer, klappe mer, gi flere komplimenter til de andre deltakerne, ikke vise hvor lyst jeg faktisk har til å nå toppen. Ikke vise at jeg blir skuffet når jeg gjør feil. Bare være mer jovial. Rett og slett. 

Men i morges så jeg litt annerledes på saken. For jeg vet jeg får en guffen og ekkel følelse av å late som. At jeg hater meg selv når jeg prøver å fremstå som noe jeg ikke er. 

For jeg er jo ingen solstråle. I alle fall ikke hele tiden. Jeg er ikke en sprudlende blidfis. 

Jeg er sta. En dårlig taper. Og jeg blir kjempehissig når jeg ikke får til ting. 

Men det betyr ikke at jeg ikke elsker å være med på Skal Vi Danse og det betyr heller ikke at jeg ikke unner andre å gjøre det bra! 

Jeg tar heller ingen ting for gitt, og setter umåtelig stor pris på Jørgen sin utrettelige tålmodighet! 

Så til alle dere som stemte på meg i går. Takk. Takk. Og atter takk♥  Og takk til familien min og vennene mine, som heier på meg uansett hva jeg finner på! 

Og takk til Isabell og Emilie (og gutta så klart). For at vi sammen klarte å levere ett fyrverkeri av et show…..som dessverre bare reddet to av oss…, men snakk om å ryke ut med klasse! Det er bare hylle både duelldansen hennes, som var vilt bra, og det Isabell sa da hun takket for seg♥

Et eksempel til etterfølgelse. Spesielt for meg 😉 

Jørgine♥

For en uke dette har vært! Utvilsomt den mest hektiske og krevende siden starten av Skal Vi Danse. Av flere grunner… 

Treningsmengden har jo doblet seg siden uke en’ og nå trener vi ca. seks timer om dagen. Det er ikke lenger slik at det er hodet som får kjørt seg. Jeg kjenner det i kroppen også. 

Denne uken øver vi på to koreografier. En gruppedans, og så Jørgen og min sin pardans. 

Sistnevnte har vært en hard nøtt. Den har mange steg, krevende overganger, hopp og rulling på bakken. Jeg er full av blåmerker, kuler og brannsår etter å ha kjempet siden søndag for å få dette til å se bra ut. 

Denne uken føler jeg et ekstra ansvar også, siden det er «kjendisens valg» og det er jeg som har bestemt musikk, kostymer og sminke. Jeg har kommet med noen forslag til koreografien selv om det selvsagt fortsatt er Jørgen som skal ha all æren for sluttproduktet. 

Vi skal danse til This is me. Barbente og uten glitter og paljetter. 

Jeg har lyst å ligne litt mer på vanlige Jørgine denne lørdagen. Uten så mye stæsj og oppsatt hår, og med klær jeg har funnet i skapet mitt, ikke på kostymelageret. 

Selv om jeg virkelig elsker å bli dollet opp altså. Og det kommer jeg til å bli til gruppedansen. 

Men siden jeg først fikk bestemme, tok jeg noe som lå hjertet mitt nært. Noe jeg føler meg som meg selv i. 

Så får det briste eller bære♥

Foto Cato Ingebritsen 

Og ellers har det som jeg sa vært en hektisk uke også utenom dansen. 

De siste dagene har jeg nesten hatt følelsen av å være med i et slags maraton!

Torsdag var det dans på morgenen, så parkettprøver i Nydalen, dans igjen frem til ettermiddagen. Deretter innspilling av Senkveld, og rett på premierefest med Funkyfam resten av kvelden. 

Fredag var det pressedag hele formiddagen, dans resten av dagen og noen sårt tiltrengte timer med jobb på kvelden. 

Litt sliten. Litt stressa. Litt dårlig samvittighet for ungene, og litt kaos i hodet.

Men også ufattelig takknemlig. For alt jeg får oppleve, være med på og alle de fine menneskene jeg kan dele det med! 

Foto Espen Solli 

Vi danser forresten som andre par ut i kveld!! Spent!! Og så er det jo gruppedans til slutt. Sammen med Emilie og Isabell♥

Jørgine