Annonse Elkjøp

Da vi bodde i Oslo hadde vi vaskemaskin og skittentøyskurv på badet. Det funker så klart, men som alle vet, finnes det et langt bedre alternativ. Det krever plass vel og merke, og penger, men herre min hatt det er nydelig med vaskerom!

Og etter å ha hatt det i snart et halvår, elsker jeg det bare enda mer.

For det første har vi et sted å oppbevare alt av ull, yttertøy, votter og luer. Og så er det så deilig å slenge fra seg våte og møkkete regnjakker og sko rett inn på flisene. Skittentøyskurven er gjemt inne i skapet og jeg kan sitte på varmt gulv å brette nyvaskede og nytørkede klær.

Egentlig skulle jeg ønske at det rommet var lydisolert. For det er dit jeg stikker når jeg trenger en timeout. Da lukker jeg døra og jobber meg systematisk gjennom skittentøyet. Syntes det er helt nydelig jeg. Har alltid fått roen av å rydde. Er det flere som kjenner seg igjen i det? Eller er jeg kokko?

Faktisk har vi hatt noen situasjoner i det siste hvor Morten har forvist meg til vaskerommet.

Er jo ikke til å skyve under stol at Skal vi danse-bobla har gjort noe med meg. Har litt kortere lunte enn vanlig, og blir litt lettere oppkavet av små ting.

Så Morten har gjort rett i å sende meg på avstressing til vaskerommet. Det funker. Selv om hele gjengen vel og merke går i skytteltrafikk til og fra for å spørre meg om ting og tang.

Skal jeg skaffe meg en nøkkel kanskje? Hahah, neida. Joda… neida. Eller?

I alle fall setter jeg umåtelig stor pris på dette rommet. Og utrolig fornøyd med både innredning fra Epoq og hvitevarene fra Elkjøp.

Om du vurderer å skaffe deg et fristed du også, ser for meg at jeg først og fremst snakker til damer nå, uten å virke som en antifeminist. Så sjekk ut ulike løsninger her.

Jørgine♥

Annonse Plan

Tenk tilbake på da du var ei jente på 10-11 år. På alle drømmene dine, lekene du var i ferd med å vokse i fra, skoleranselen din, pennalet med glitter, klistremerkene og de søte små skrivebøkene, din første mobiltelefon, rommet ditt, sengen din…

Tenk deg den samme jenta. Med de samme drømmene for fremtiden. Tenk deg at foreldrene dine er fattige og at du som 12 åring blir giftet bort for at familien din skal greie utgiftene sine.

Med deg borte, vil dine ha en munn mindre å mette, og pengene de har fått for deg skal blant annet gå til broren din sin skolegang.

Tenk deg at den uferdige kroppen din kort tid etter bryllupet føder et barn. Du er barn selv, og er enda ikke ferdig å drømme og leke. Likevel er barndommen din borte for godt og så lenge du lever skal du være hustru og mor til flere barn enn det du vil se leve opp.

Når jeg ser bort på Filippa mens jeg skriver dette, så vrenger det seg i meg. Hun er 10 år! Hvordan kan verden være så jævlig! For dette er virkeligheten for mange millioner jenter. Hvert år blir 12 millioner jenter gift mens de enda er barn!

Enda flere jenter får ikke gå på skole. Guttene blir prioritert, og sånn skal det ikke være! Alle gutter skal gå på skole, men det skal alle jenter også!

Plan arbeider på steder i verden der hverken gutter eller jenter har de mulighetene som mine barn har. Steder der noen av de mest sårbare og vanskeligstilte barna i verden bor, og selv om både jenter og gutter lider under fattigdom, mangel på skolegang, helsetjenester og trygghet, så er det enda vanskeligere å være jente enn gutt.

«Plan vil gi alle barn like muligheter. Men der barn ikke har det bra, har jenter det verst. Derfor setter Plan jenter først.» 

Som Planfadder er jeg med på å finansiere tiltak som gjør at jenter får lik tilgang til skole som gutter.

Gjennom Plan bidrar jeg til å gi skolejenter egne jentedoer som gir dem større trygghet og mulighet til intimhygiene.

Jenter har liten verdi i forferdelig mange steder i verden. Derfor er det også viktig for Plan å sikre skolevegen og skolehverdagen mot trakassering. Alle trenger seksualundervisning og lære å respektere hverandre. For alle barn og mennesker har like rettigheter. Det er bare det at sånn funker det ikke. Derfor er Plan spesielt opptatt av jentene.

Om jeg er stolt over å være Planfadder? Nei ikke egentlig. Jeg mener jeg MÅ være Planfadder, eller bidra på andre måter, men jeg er stolt over å representere Plan fordi de viser at det nytter.

Kanskje tenker du at med 767 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom, så er det lite du kan gjøre, men se heller for deg dette:

At du er en av de 12 millioner barnebrudene i verden og at akkurat du er den heldige som får hjelp av Plan. For det er nemlig akkurat slik det er. Et lite bidrag fra deg og et lite fra tusenvis av andre, det hjelper! Noen får en bedre fremtid, og akkurat du kan være med på å gjøre hjelpen litt større.

I dag er FNs internasjonale jentedag. En viktig dag, som absolutt ikke bør gå ubemerket hen. Vi er 60 år unna likestilling i Norge, 200 i verden. Dette skal og må, være på dagsorden. Ikke bare i dag.

Håper videoen Plan har laget for å markere denne dagen. Blir sett. Av mange. Inkludert deg!

Gratulerer med jentedagen♥ En god dag å bli på Planfadder på, klikk her. 

Jørgine 

En uke til. Heldigvis. Og tanken på at Skal vi danse eventyret skal ta slutt blir bare mer og mer grusomt å tenke på!! 

Takk til alle dere som stemte på forrige lørdagens Vaiana samba. Herregud så gøy! Selv om jeg gjorde, som noen av dere kanskje la merke til, en liten feil helt i starten. En feil som jeg aldri har gjort før. Ikke på en eneste av gjennomføringene på trening. Men sånn blir det når nervene er i høyspenn og pulsen galopperer.

Er så oppsatt på å gjøre det bra i det jeg går på parketten at jeg mister hodet litt. Glemmer steg som bare fem minutter tidligere satt som et skudd.

Men ellers var jeg kjempefornøyd! Og så har jeg også den beste dansepartneren man kan ha. For en tålmodig mann. Takk Jørgen♥

Dansen kan dere forresten se her.

Foto: Cato Ingebrigtsen 

Men nå er det fullt fokus på ny dans, og ny sang. Og ikke bare en av hver denne uken. Denne uken er det nemlig to koreografier som skal læres.  

En slowfox til Volare. Og en salsa til en eller annen Ricky Martin låt. 

Slowfoxen skal jeg gjennomføre uansett, men salsaen skal jeg bare danse om jeg havner i duell. 

Krysser selvsagt fingrene for at jeg ikke havner i det, men det er det absolutt ingen garanti for. Med det nivået som er på de andre kjendisene kan det godt tenkes at jeg må kjempe om plassen i en salsaduell. 

Gleder meg uansett til sending og håper at dere som heier på oss fortsetter å stemme som bare rakker´n♥ 

Plis gjør det da! Vil ikke bli stemt hjem (gråteemooji x 100) 

Jørgine♥

For noen dager siden skrev jeg et innlegg i forbindelse med en instastory jeg etter hvert valgte å slette. Jeg hadde filmet en helt uskyldig spøk på dansetrening der det ble joiket og tullet med et samisk sjal.

Jeg må innrømme at ble overrasket over reaksjonene, og det var derfor jeg skrev innlegget på bloggen i etterkant. Siden så mange ble sinte og lei seg på samenes vegne, så følte jeg et behov for å presisere at språk, etnisitet og religion for den saks skyld, ikke betyr noe for meg.

Mulig jeg er enkelt skrudd sammen, men jeg er faktisk så blåøyd at enten så liker jeg en person, eller så interesserer jeg meg ikke så mye for dem og da er det meg revnede likegyldig hvor de kommer fra.

Det sies jo at en skal ikke le av andre men med dem…… jeg vet ikke jeg….. I en gruppe der alle er likestilte, så mener jeg at å gjøre narr av hverandre så lenge alle er med på moroa, er et tegn på en slags respekt. En god relasjon.

Derfor står jeg for spøken vår. Vi hadde det gøy og lo mye av hverandre. 

Veldig mange kommenterte innlegget mitt og jeg mottar fortsatt meldinger om hendelsen. Mange mente det var et rent forsvarsinnlegg, og det har de egentlig helt rett i. Jeg har som sagt ikke noe imot samer og ville gjerne gjøre det klart!

Mange var enige med meg om at nå har krenkingen gått for langt, og andre igjen prøvde å forklare hvorfor mange ble så sinte og lei seg.

Og det er derfor jeg skriver igjen. Fordi jeg lærte mye jeg ikke har skjønt før jeg leste kommentarene og fikk snakket med folk som har litt mer peiling enn meg.

Ja, jeg visste om undertrykkelsen av samer. Jeg har sett Kautokeinoopprøret på skolen og vet at den norske staten var ansvarlig for grusomme overgrep. Jeg vet at samisk ikke ble anerkjent som språk før på slutten av 50 tallet. Jeg har hørt at det ikke er så lett å være hverken norsk eller samisk minoritet i kommuner der språk og kultur må kjempe om plassen.

Jeg fikk høre om samiske skilt som må skiftes ut med jevne mellomrom på grunn av hærverk, og samer (og nordmenn) som får bank på byen fordi en drittsekk finner ut at i dag skal de denge opp en de ikke liker. Jeg skjønte at mange samiske barn og unge blir hetset, og at mobberne ofte (som andre mobbere) får de negative holdningene med seg hjemmefra.

Så nei, jeg visste ikke at temaet var så betent.

Derfor er jeg litt glad for at jeg skrev det innlegget, og at så mange tok seg tid til å prøve å forklare i stedet for å slenge rundt seg med skjellsord (selv om noen selvsagt gjorde det også).

 Jeg tror jeg skjønner at når noen ikke føler seg akseptert for den de er, så er det ikke så innmari gøy at andre bestemmer over hodet på dem hva som er greit, eller ikke greit. At samer selv skal få lede den diskusjonen.

Jeg skjønner også at det er lett for meg og alle andre søringer å si at samer og samisk, er helt greit for oss. Vi slipper å forholde oss til kampen for samisk eller norsk i klasserommet. Vi må ikke bekymre oss for om vi treffer noen på sykehus eller i det offentlige som snakker vårt språk.

Jeg står fremdeles fast ved at vi skal kunne spøke med det meste, også minoriteter og ting som er vanskelig, men jeg skjønner samtidig at det er kjipt å sitte å lese at andre som ikke aner hvordan det er, skal bestemme hva som er greit eller ikke♥

Jørgine