Først og fremst: Så nydelig å få være med litt til! Herregud det hadde vært knallhardt om alt tok slutt på lørdag. Akkurat nå består 80 % av hverdagen min av dans og slik vil jeg gjerne ha det så lenge som overhode mulig. 

Så TUSEN takk for at dere stemmer på meg♥ Ikke slutt med det da!!♥

Forrige uke hadde vi en gøyal og uhøytidelig dans med en ikke så alt for komplisert koreografi. Det var litt uvant å være flere enn bare Jørgen og meg, og jeg fikk litt kjeft i løpet av uken fordi jeg var så opphengt i hva alle andre skulle gjøre. Jeg har jo egentlig mer enn nok med å tenke på meg selv, men i stedet stresset jeg litt på vegne av spesielt tvillingene. Ville så gjerne at alt skulle gå bra. Kanskje derfor jeg endte opp med å rote til starten av koreografien…

Det viste heldigvis ikke så godt og jeg hentet meg inn ganske kjapt, men denne uken får vi muligens en ny gjestedanser og da har Jørgen gitt meg streng beskjed om å kun ha fokus på meg selv. 

Og gjestedanseren vår, som eventuelt bare skal ha en pitteliten del, det er Morten Sundli mine damer og herrer. Min mye bedre halvdel. 

For neste sending skal handle om øyeblikket som forandret alt… og dere som følger meg vet jo at Morten kom inn i livet mitt og snudde skuta på et tidspunkt der jeg egentlig hadde tenkt å drite i kjærligheten. 

Enkelt valg med andre ord! 

Låten vi skal danse til er Bare Min av Morgan Sulele og det blir quickstep. 

Og ja, det går fort. Veldig fort. 

Jeg føler at denne uken er det viktigere enn noen gang at jeg har stålkontroll på koreografien. Kommer man ut av  det her, er det nemlig et helvete å komme seg inn igjen. 

Derfor har vi lagt til en ekstra time på alle treninger denne uken. Håper det holder og at jeg blir klar til lørdag 😉 

Takk igjen for stemmer og heiameldinger. Dere er veldig fine♥

Og bra jobba til tvillingene mine. Stolt av dere! 

Jørgine 

Foto: Espen Solli / TV 2

Altså. Hva skjedde i går? Fikk jeg seriøst 10 poeng fra alle dommerne?

Hva har du gjort med meg Jørgen? Hvordan fikk du til dette? I program tre!! 

I gå kveld var helt ærlig en helt vill opplevelse. Så ufattelig gøy å gjøre det så bra. Og en helt fantastisk følelse å ha en så stor heiagjeng. Herregud så mange meldinger, bilder og videoer jeg har fått. Mulig det er ny rekord!!

Jeg prøver som vanlig å svare alle, men dessverre strekker ikke tiden alltid til… men vit at jeg uansett er UFATTELIG TAKKNEMLIG. TAKK TAKK TAKK! 

Men dere, jeg tror det skal godt gjøres å toppe dette neste uke. Skal selvfølgelig jobbe knallhardt, men kjenner at jeg allerede stresser litt for at uansett hva jeg gjør så blir det ikke like wow.

Men dere må nesten bare fortsette å stemme på meg!! Plis gjør det. Tanken på å ikke skulle få være med mer er nesten ikke til å holde ut.

Dette er så gøy. I går hadde jeg følelsen av å sveve… følte jeg aldri kom til å lande. Men det gjorde jeg altså.

Da Milano, presis som en klokke,sto i sengen og ropte på meg klokken 05.00 landet jeg ganske kjapt. Haha… Så ikke være redde for at jeg mister bakkekontakten;-)

Ellers debuterte jeg for alvor i Dansebobla på TV2 sumo denne gangen, og for de av dere som har sett episoden så har jeg vært PÅ Morten denne uken. Vist han videoer fra trening og lurt på om han ikke kjenner på et snev av sjalusi!! 

Men neida, ikke i det hele tatt. Og jeg tror han. 

Dette snakket jo vi mye om før jeg takket ja. Om han var komfortabel med at jeg skulle danse tett, tett, tett med en annen mann.

Og svaret var jo selvsagt ja. Selv om jeg virkelig hadde respektert at han eventuelt ikke var det. 

Jeg hadde nemlig ikke taklet det like bra, men så er jeg også en litt annen type en Morten. Jeg har jo det faktisk i meg å bli sjalu. Selv om jeg stoler på Morten altså. 100 %. 

Men tanken på at han skulle stått å gnikka seg opp etter ei annen dame. Jeg tror det ville blitt for mye for meg. Hahah! 

Noen som hadde følt det på samme måte? eller er det bare meg og det italienske blodet mitt? 

Når det er sagt er jeg ufattelig glad for at Morten er så chill. Selv om det jo hadde vært digg om det jevna seg litt ut mellom oss. 

Men da hadde jeg kanskje ikke vært med på Skal Vi Danse. OG DET HADDE VÆRT JÆKLA TRIST. FOR HERREGUD SÅ GØY!! 

TAKK IGJEN! DERE ER SERIØST SÅ FINE FOLK! 

Dansen kan dere forresten se her♥

I dag får vi møte kjendisen vi skal danse i All star episoden på lørdag! Spent!! Har dere noen formening om hvem jeg får? 

Vi skal danse salsa til I´m too sexy... 

Jørgine♥

Foto: Espen Solli / TV 2

Da har jeg fått landet litt etter mitt første ordentlige møte med Skal Vi Danse! Herregud det var nervepirrende! Man vet jo egentlig ikke helt hva man går til eller hvordan man reagerer, før man faktisk står der. På parketten. Dollet opp fra topp til tå, og klar til å gjennomføre dansen en siste gang. Og det er jo da det virkelig gjelder!

Hva man har gjort på trening, eller hvordan det går på generalprøven har ingen ting å si. Man har bare den ene sjansen til å vise det man kan. Og det er nettopp det som gjør det så skummelt. 

Jeg vil så gjerne gjøre det bra, og for alt i verden unngå å snuble, falle, glemme trinn, ha dårlig holdning eller for lite flyt. 

For det er enda ingen ting som heter autopilot for meg når det kommer til dans og koreografi. Jeg må tenke. På alt jeg skal gjøre, og alt jeg ikke skal gjøre. 

Og så mange tanker i hodet på en dag, gjør i alle fall meg nervøs.

Så jeg sto der med skrekkblandet fryd. For fytti katta det var gøy også!!! 

Forhåpentligvis blir det litt mindre nerver neste uke. Nå når jeg på en måte vet hva jeg går til. Drømmescenariet er jo at jeg er tryggere, roligere og har bedre flyt på lørdag! 

Det er i alle fall det vi trener mot. Hver dag. I flere timer. 

Gleder meg til å få en ny sjanse på parketten og håper at Cha cha cha´n faller i smak både hos dere og dommerne♥ 

Og til alle dere som har delt bilder, stemt, kommentert og sendt meldinger. TUSEN TAKK! I LOVE YOU! 

Helt til slutt. Her er en litt tullete video fra helgen som var. Prøving av klær til premiere, behind the scenes SVD og premierefest! 

Hele dansen kan dere forresten se her! 

Jørgine♥

Foto: Espen Solli / TV 2

Sist søndag var store deler av familien innom dansesenteret i Oslo, og selv om alle har sett videosnutter her og der, var dette første gangen de skulle se hele tangoen vår. Live!

Som den fantastiske fanklubben de er, så vanket det både applaus og skryt. Likevel er det fra denne gjengen jeg kan få de ærligste tilbakemeldingene. Disse som kjenner meg aller best, og jeg visste på mange måter hva de kom til å si, for jeg ser det jo selv!

«Det er rart å se deg usikker» sa mamma. «Du må slippe deg mer løs» sa Morten. 

Og jeg sliter nok litt der. Syntes det er litt vanskelig å legge ansiktsmusklene i en sensuell tangomine, når jeg føler meg litt ukomfortabel og i tillegg er helt på bortebane. 

For samtidig som jeg i herdig prøver å komme meg gjennom hele koreografien uten å trakke Jørgen alt for ofte på tærne, skal jeg holde alle de andre følelsene i sjakk…  prestasjonsangst, nervøsitet, total konsentrasjon, et intenst ønske om å prestere for en dansepartner som legger sjela i å formidle sin lidenskap til meg, ønske om å gjøre det sabla bra, være best, vise følelser, glede, innsatsvilje, levere, leve opp til alles forventninger…

Og hvordan manifisterer denne miksen seg?….Jo jeg danser med en blanding av konsetryne og tenkefjes. Og det er ikke noe særlig å stille opp med på parketten på lørdag. 

Så fra søndag og frem til i dag har jeg kun jobbet  med innlevelse. Tørre å slippe meg helt løs. Tørre å satse alt. Tørre å prøve å se sensuell ut…. selv om jeg ofte ender opp med å se ut som en klums. 

Som Jørgen sier… skal du få dette ordentlig til må du legge igjen verdigheten din i døren. Haha 😉 

Og det har jeg gjort. Litt mer for hver gjennomgang. 

Håper det sitter til lørdag! Og at dere kan se hvor ufattelig gøy (og litt skummelt) jeg egentlig syntes dette er♥ 

Og sjekk den heiagjengen da! 

Skal prøve å unngå dette vettskremte blikket! 

Så da må dette være hakket bedre! 

Jørgine♥