Vi er på sommerferie i Italia. Det har dere sikkert fått med dere.
Det er glovarmt her og vi sprader rundt i så lite klær som overhodet mulig. Det er nydelig. Jeg nyter hvert sekund av denne ferien.
Bildene jeg har delt på sosiale medier de siste ti dagene gjenspeiler det jeg nettopp skrev. Bare, brune kropper. Sol, basseng, strand, mat, is og familiekos.
Det har jeg fått noen kommentar på. At det blir litt vel mye bikini. Litt vel mye muskler. Og om jeg, som til vanlig virker så fornuftig, ikke syntes jeg soler meg vel mye i min egen solbrune glans. Om ikke jeg burde holde meg for god for å bidra til kroppspress blant unge.
Jeg har også blitt fortalt at jeg ikke er av de verste, men at jeg gjerne kunne dele mine synspunkter allikevel.
Hvem de er de som har tatt på seg å definere influensere fra best til verst, vet jeg ikke, og jeg vet heller ikke hvilke kriterier vedkommende mener man bør oppfylle for å ikke falle under kategorien «de som bidrar til kroppspress», men her er mine tanker.
Jeg er på ferie. Det har jeg allerede sagt.
Det er over 30 varmegrader, jeg nyter livet og deler glimt av det som skjer her og nå.
Jeg har ikke kledd av meg for å ta bilde, og jeg har i alle fall ikke latt meg fotografere for å høste bekreftelser eller få noen til å føle seg ille til mote.
Bekreftelse får jeg mer enn nok av fra de som elsker meg, og kroppen min den er god nok som den er uavhengig av hva noen skulle mene. Den er i tillegg noe jeg er stolt over, et fantastisk verktøy for mestring, opplevelse og bevegelse.
Jeg deler bilder fra stranda og bassenget, det fine huset vi har leid og familien min. Kroppene våre er en del av dette scenarioet.
Det er strekkmerkene mine på magen også. De flate puppene mine og blodårene som jobber på spreng for å hjelpe stakkarene med å produsere melk.
Jeg legger ikke skjul på noe. Ikke magemusklene mine. Ikke rumpa mi. Ikke brunfargen min. Og det er vel dette som blir det store spørsmålet.
Burde jeg?
Er min kropp for trent til at jeg også kan være en del av det mangfoldet som er så viktig å få frem.
Er en kropp i en naturlig avkledd setting kun innafor om den ikke oppfyller de idealene som samfunnet har bestemt er de riktige?
Dette er ikke det jeg lærer barna mine.
Etter min mening er det nemlig rom for alle. Både på sosiale medier og ellers. Innenfor rimelighetens grenser så klart, men mangfold er mangfold i begge ender av skalaen.
Jeg prøver også å lære barna mine at når man vil noe, så jobber man for det. Uten å sammenligne seg med noen, uten å bære nag til de som for det til lettere enn en selv, får mer hjelp eller er mer privilegert på den ene eller den andre måten.
Jeg sier til dem som min mamma alltid har sagt til meg. Jobb for egen maskin, for egne drømmer, ønsker og prioriteringer. Ingen andres.
JEG vil være trent, sterk, rask og smidig. Det har jeg alltid ønsket og det har jeg alltid vært.
Jeg har jobbet for det. Prioritert, omorganisert og skapt en hverdag som passer mine behov. Det er jeg stolt over.
Det betyr på ingen måte at jeg ikke tenker gjennom det jeg deler. At jeg ukritisk publiserer innhold.
Tro meg. Jeg tar påvirkningskraften min på alvor.
Jeg ønsker helhjertet å formidle sunnhet og bevegelse på en enkel lettfattelig måte. At det ikke trenger å være så innmari komplisert. At man kan spise seg mett med et variert og rikt kosthold. At man så absolutt kan kose seg. Spise lørdagsgodt og fråtse i Cheese doodles på fredagen. At trening ikke trenger å være så komplisert som man har lett for å tenke, og at ingen har fasiten på hvordan akkurat du bør gjøre det.
Jeg ønsker å være en ambassadør for styrke, egne valg, stå i det når man har driti seg ut og være stolt over den man er. Slik man ser ut, og det man får til.
Utover det skal jeg fortsette å være åpen om både oppturer og nedturer. Fortelle hva som får meg til å føle meg sterk og når jeg føler meg svak. Hvordan jeg bygger karakter og hvordan jeg holder meg i form. Hvordan jeg lager en kjapp og næringsrik middag, og hvordan jeg klarer å få mest mulig sukker, smør og kanel i skillingsbollene.
Så kan man velge om man vil hente inspirasjon eller irritere seg.
Så er det også et alternativ å ikke følge meg. Enten det er fordi feriebildene mine gir en uggen følelse eller fordi jeg har hatt for mye reklame på bloggen.
Det er forresten en veldig viktig vurdering en selv bør ta.
For man skal selvsagt ikke utsette seg selv for innhold, mennesker eller bilder som tar mer enn det gir!
Jeg har derfor kommet frem til at jeg vil fortsette å legge ut bikinibilder av meg selv. At måten jeg ser ut er en del av den jeg er og det jeg gjør i ferien. Både med og uten klær.
Jørgine <3
