Den nydeligste talen jeg noensinne har hørt! ♥ Og så utrolig glad jeg er for at Lasse filmet den!
Mulig dette ikke er like spennende for alle, men for de som vil høre og se… kjør film♥
Jørgine♥
For en dag!!!!!!!
Inneholder reklame
Jeg føler meg så lykkelig og full av kjærlighet at jeg knapt kan sette ord på det. Tror faktisk ikke jeg skal prøve heller, i alle fall ikke enda.
Dette har utvilsomt vært den beste helgen i hele mitt liv, og ingen ting kunne vært mer perfekt! Vi har de mest fantastiske menneskene rundt oss, og jeg er så utrolig takknemlig for de som var der og delte dagen med oss♥
Fotografen har allerede sendt meg et knippe av bildene fra i går! Og jeg kjenner jeg blir rørt over å bla gjennom dem. Så mange vakre øyeblikk har blitt fanget og jeg kunne ikke vært mer fornøyd!
Til alle fremtidige bruder! Andrew Tallon er mannen du vil ha bak kamera♥
Hår og sminke ble gjort av fantastiske Ann Beate fra Mood Studio som laget hele tre ulike frisyrer på meg i løpet av dagen!
Forberedelsene gjorde vi på en nydelig junior suite på Hotel Brosundet!
Vi hadde lekker bil med sjåfør hele dagen, og ble til og med hentet i natt og kjørt til hotellet!
Trips of Norway ♥
Kjolen og sløret mitt er fra Kristins brudesalong og dressen til Morten er Tiger of Sweden fra Modo ♥
Den nydelige buketten har June fra Binderiet på Devoldfabrikken stått for!
Festen ble holdt på Utsikten på Devoldfabrikken og vi var utrolig fornøyde med både lokalet, maten, servitører og hovmester♥
Og den kaken da!!!! Tenk å få noe til å se så vakkert ut!♥ Sweet kakedesign
Flere bryllupsinnlegg kommer! ♥
Hilsen verdens lykkeligste Jørgine
Vi klarte det. Utrolig nok!
Jeg tror sjeldent jeg har vært så fokusert på et prosjekt før. Vanligvis har jeg jo mange baller i luften, og trives egentlig med det.
Men dette, altså oppussing av den nye leiligheten, har krevd hele meg og enda litt til.
På en uke skulle alt stå ferdig slik at vi kunne komme tilbake etter bryllupet og flytte over veien, ut av bøttekottet og inn i den nye basen.
Det krevde et minimum på 15 timers arbeidsdager, fullt fokus, lite mat, lite søvn og knallhard jobbing fra både snekkere og andre snille hjelpere… men vet dere hva? Det gikk. Vi klarte det. Utrolig nok!
På syv dager gjennomførte vi en jobb som i utgangspunktet skulle ta veldig mye lenger tid.
Vi har revet gulv og kjøkken. Vi har satt opp en vegg. Vi har flyttet en vegg. Sparklet for harde livet. Rør har blitt trukket fra et sted til et annet. Elektrisk anlegg har blitt byttet og trukket på nytt. Vi har byttet stikkontakter og brytere. Lagt nytt gulv over hele linja. Nye lister. Nye dører. Ny maling og til slutt nytt kjøkken. Og ikke minst båret, kastet og kjørt.
Det har vært helt texas og ingen tid til overs for bryllupsplanlegging. Frem til i går.
For i går morges kom vi oss omsider til Ålesund og dere aner ikke for en fantastisk følelse det var å komme hjem. Oppussingstresset er glemt og vi kan endelig begynne å ta tak i forberedelsene til den store dagen. Og ikke minst.. begynne å glede oss. 100 %!
Wedding update coming up strax!♥
Jørgine
Kunne ikke si noe mer da, men i dag ble det offisielt.
I går skrev jeg et litt kryptisk avsnitt i blogginnlegget mitt. Kanskje noen stusset over hva det dreide seg om?
«…men bare småtteri egentlig i forhold til den beskjeden som kom da vi sto med gipsbiter til knærne og slegge i armene. Selv om vi på sett og vis var litt forberedte på det…var jeg på ingen måte klar over at det skulle skje så raskt…»
Kunne ikke si noe mer da, men i dag ble det offisielt.
Har jo skrevet tidligere at Morten mest sannsynlig kom til å bytte klubb i sommerens overgangsvindu, men at vi har vært usikre på hvor han kom til å ende opp. Han har vært i dialog med flere klubber både rundt om i Norge og Sverige, men onsdag ble han nødt til å ta en avgjørelse.
En avgjørelse som kom vel brått på, og som innebar en litt annen hverdag enn det vi hadde håpet på.
Morten reiste til Sverige torsdagsmorgen for å signere overgangen og bli med på en ukes treningsleir. Det vil si at han blir borte, med unntak av en snartur innom Oslo på søndag, frem til torsdag neste uke. Da møter han meg i Ålesund og lørdag gifter vi oss♥
Noen dager etter bryllupet skal han tilbake til Sverige for å spille første kamp med nytt lag. Og der blir han værende frem til jul…
At han flytter såpass langt unna i et halvt år er selvsagt tøft, men vi var forberedt på at det kunne komme til å skje… det jeg derimot er mer lei meg for er at det blir så hektisk både før og etter bryllupet. Er redd ingen av oss klarer å lande helt, før den store dagen plutselig er over.
Vi skulle jo egentlig kjøre til Ålesund mandag. Gjøre siste del av bryllupsforberedelsene, slappe av og være sammen med venner og familie. Men slik blir det ikke. Jeg blir i Oslo til tirsdag for å få gjort unna mest mulig av oppussingen og han kommer ikke fra Sverige før to dager senere.
Det blir heller ikke tid til å reise hjem sammen som nygifte og flytte inn i den nye leiligheten. Det blir det meg og kidsa som gjør.
Ikke optimalt med andre ord, men slik blir det noen ganger. Og det som i alle fall er helt sikkert er at jeg verken føler meg sviktet eller nedprioritert av Morten.
Dette er en avgjørelse vi har tatt sammen♥
Jørgine
…som trengte å føle seg som en liten heltinne…
Jeg er ekspert på å grave meg ned når jeg føler det blir for mye, men jeg er heldigvis også flink til å anerkjenne ovenfor meg selv at jeg har gjort en god jobb.
Ganske sikker på at det er tilfelle nå. Har nemlig fått til ganske mye i løpet av den siste uken. Ting jeg aldri har gjort før, og mye helt på egen hånd.
OBS! Herfra og ned blir det selvskryt… så stopp her om du ikke er så glad i den slags.
Fredag for en uke siden kjøpte jeg leilighet mens Morten var på trening med begrenset tilgang til mobil.
Tirsdag fikk vi nøklene etter at jeg hadde satt himmel og jord i bevegelse får å få overta i rekordfart. Samme dag rev, Morten, Lasse og meg, gulv og gammelt kjøkken.
Onsdag kom snekkere, som jeg på en eller annen måte fikk booket med to dagers varsel. Arbeidet fortsatte og det ble 15 timer med bæring, riving og maling.
Torsdag måtte Morten reise i forbindelse med fotballen og veien videre ble opp til meg. Første steg var å prøve å få tak i rørleggere og elektrikere som kunne starte på dagen. Og at det faktisk lot seg gjøre er et mirakel. Et mirakel… kombinert med godt trente overtalelse ferdigheter, triste dådyrøyne og til og med litt trygling.
Det ble en 17 timers lang arbeidsdag for min del, og tidvis følte jeg meg helt hjelpeløs.
Hvilke materialer som skal brukes, hvor jeg får tak i hva, hvilken vei rørene skal trekkes, hva ting koster, hva vi har råd til, hvor stikkontaktene skal plasseres, kjøkkenmontering, dører, karmer, lister… mange ulike avgjørelser skal tas og til felles har alle at jeg i utgangspunktet ikke har peiling på noe av det.
En helsikes bratt læringskurve og googling annet hvert minutt.
I dag er det fredag og klokken er ikke mer enn 12.00. Jeg har allikevel rukket innom 4 ulike byggevarekjeder med en kassebil jeg knapt klarer å starte.
Jeg spør om opplagte ting. Får medlidende blikk av fagfolk i trelastavdelingen som skjønner at jeg ikke har anelse på hva jeg driver med. Jeg må stort sett bytte mesteparten av det jeg kjøper inn fordi det viser seg å være riv ruskene galt. Og jeg må spørre om hjelp til å både rygge, parkere og manøvrere.
Inn i mellom syntes jeg synd på meg selv fordi familien min ikke er i nærheten å kan hjelpe. Mamma og gutta er på ferie i Italia, pappa driver med rehabilitering etter hjerteinfarktet, Morten måtte av gårde pågrunn av fotballen og Lasse er et par dager på fjellet for å løpe.
Samtidig så beviser jeg for meg selv at jeg klarer mer enn jeg tror og at jeg er hakket mer selvstendig enn det jeg innbiller meg.
Så… klapp på skulderen til Jørgis som trengte å føle seg som en liten heltinne for å ikke dukke under! Og kanskje en påminnelse til andre om at vi som regel er både tøffere og mer handlekraftige enn det vi tror? ♥
Jørgine♥
