Det virket som en veldig god idé i går… men nå… det blir liksom ikke det samme med frukt og nøtter…
Jørgine♥
Videoblogg av brudekjoleprøving!
Jeg mistet tellingen over hvor mange kjoler jeg egentlig prøvde… men til tross for at det var et hav å velge mellom var jeg ikke i tvil når den rette kjolen kom på! ♥
Takk til Kristins Brudesalong for fantastisk hjelp, og til mitt kjære lille ekspertpanel bestående av fadder, mor og forlover!♥
Gleder meg så syyyykt!!!
Jørgine♥
Det kjennes så bra å si mamma og pappa…
Jeg er 27 år. Jeg husker knapt at foreldrene mine har vært et par, og det har egentlig alltid vært to nesten separate verdener hvor livet mitt stort sett har foregått i mammas del. Jeg har tilbrakt helger og ferier hos pappa, og vi har lært hverandre å kjenne over tid. I et rolig tempo som etter hvert har utviklet seg til noe trygt og godt.
Allikevel er det så vanvittig stas når mine to opphav befinner seg i samme rom og for mer enn bare ett barnebytte eller en kort ordveksling. Jeg klarer ikke helt sette ord på hvorfor, og jeg blir egentlig litt tatt på sengen av min egen reaksjon…
Jeg knipser bilder. Snakker mer enn jeg pleier. Prøver å komme på gode minner eller situasjoner som vi alle har et forhold til. Noe som betyr noe for alle tre.
Jeg sier mamma og pappa i samme setning. Flere ganger. Litt for mange ganger.
Men det føles bare så bra å kunne henvende seg til begge. Samtidig.
Når de sitter å ser på potensielle leiligheter til meg og resten av gjengen min, blir jeg helt varm. Av glede. Og nå hører jeg at dette kan virke dramatisk.
Skulle nesten trodd at jeg er underernært på både kjærlighet og oppmerksomhet fra foreldrene mine, og det føler jeg for å presisere at på ingen måte er tilfellet.
Men det er rart, hvordan små ting ofte betyr mye og hvordan man kan føle seg stor og liten på samme tid♥
Jørgine♥
Funky senior gjesteblogger! Og hun er faktisk ganske smart!
For en deilig morgen.
Kaffe og bok foran barne-tv. Et barnebarn i hver armkrok og 50 skolestiler gjemt og parkert i mitt særdeles velutviklede fortrengningssenter. Klokka er 09.00. Jeg har vinterferie og det er en time til trening. Hadde lovet Jørgine et gjesteinnlegg, men ikke i dag og i alle fall ikke nå, men Funky hadde andre planer.
Så derfor sitter jeg her og skal skrive et innlegg om motivasjon og trening for oss som har bikka gullalderen.
Jeg har trent i varierende grad hele livet. Kommer fra en aktiv familie med fjellturer i all slags vær og i alle årstider og husker krystallklart hvordan det føltes å være tissetrengt og ikke få opp knuten på den gule, tunge, våte regnbuksa…midt inne i bjørkeskogen med knott og regn i ører, øyne og nese. Hatet det…men etterpå. Familiekos foran peisen med brus og en finfordelt neve potetgull på hver av oss 4 søsken.
Og så var det alle de fine dagene, med sol og høyfjell, mestringsglede, felleskap og den deilige følelsen i etterkant.
Det var nok der grunnlaget ble lagt. Fundamentet for den totale treningsopplevelsen. Den som jeg tror er tilnærmet lik for alle uavhengig av alder, kjønn, vekt, fettprosent eller treningsbakgrunn.
For alder har ingen annen betydning enn at en må tilpasse enhver treningsform til hva kroppen kan bære.
Så da sitter vi egentlig tilbake med et felles utgangspunkt. Hvordan motivere seg for trening:
Det har egentlig heller ingen betydning. For samme hvor mye sofaen kaller, ungene maser, haugen med skittentøy vokser, parketten skulle vært lakkert eller julepynten ryddet bort, så går du. Om det ikke brenner eller landet er truet av pandemi, så går du!
Veldig ofte så er alt annet mer fristende enn å gå på trening. For meg, for Jørgine, for Hussein Bolt, for deg….helt til du er i gang. Da er det meste glemt og du fokuserer på å nå målet ditt.
Om det er å krype 100 meter, gå en runde i turløypa med en venn, løfte vekter eller løpe 50 km i oppoverbakke, så må du ha et mål og du bør ha fokus på progresjon og forbedringspotensiale. Du må ha en plan, og være bestemt på å gjennomføre den. Da blir det nemlig kun det som gjelder. Du har fokus, og hvor langt baywatchkroppene på tredemølla ved siden av har tenkt å løpe, vil etter hvert bli deg revnende likegyldig. Du ”sliter” med ditt (og jeg kan love deg at de sliter med sitt).
…og når du er ferdig…ahh…DEN følelsen.
Den tar du med ut i hverdagen. Du er gladere, LETTERE, har mer overskudd, er friskere og kan LE av patetiske trivialiteter som ødela dagen i går.
Jeg kunne fortsatt i det uenedelige, for trening har kun positive effekter (om du ikke overdriver). Om du vil bli slankere, fastere i fisken, gladere, sterkere, få mer overskudd, sosialisere, mestre, forbedre, slå deg løs eller rett og slett holde deg frisk, så har fysisk fostring noe å tilby alle og alder har ingen betydning.
Finn din greie, få hjelp til å lage et program og KOM deg av gårde….Ikke vent på motivasjonen. Den kommer når du har beseiret godstolen. Da ubehaget ved å bli sittende, er sterkere enn tanken på ei slitsom treningsøkt.
Den dagen du lengter etter endorfinkicket etter endt trening, DA har du vunnet hovedpremien og du er med i det salige fellesskap!
Takk for meg ♥
Trude (aka Funky senior)
Brudekjoleprøving og visning!
I dag har jeg prøvd mye… I formiddag fikk et ekspertutvalg oppvisning i speedprøving av brudekjoler.
Siden valg av brudekjole er en særdeles viktig avgjørelse å ta, hadde jeg med meg tre representanter med ulikt utgangspunkt og med helt personlige meninger om hvordan en brudekjole skal se ut…til tross for at kun en av dem har vært, eller er gift selv.
Lasse liker glatt, hvitt stoff. Mamma har merkelig nok en forkjærlighet for kniplinger og halterneck og Kjetil har, legningen tatt i betraktning, ikke så overaskende en forkjærlighet for tyll og strass.
Personlig kan jeg ikke bestemme meg for om jeg liker best stort skjørt, eller kroppsnær kjole.
…om vi ble enige…tro det eller ei, det gjorde vi!
Hele prosessen ble filmet av Amalie som skal hjelpe meg å lage en miniserie om bryllupsforberedelsene. Dere kommer med andre ord til å se mer av brudekjoleprøvingen!♥
Kjolen på bildet er selvsagt ikke den jeg endte opp med, men allikevel en av favorittene!
Så bar det i full fart videre på boligvisning for mamma og meg. Det gikk så fort at vi gikk på bussen i feil retning og oppdaget det 8 holdeplasser senere. Men fortsatt ved godt mot♥
Lekker leilighet litt mindre sentralt enn nå, men større. Syns det er skikkelig vanskelig å velge riktig. Bøttekottet er helt klart for lite, men så sentralt i forhold til skole, barnehage og sentrum at det er latterlig.
Så hva gjør vi? Kjøper litt mindre sentralt, litt større og litt dyrere? Enda mindre sentralt, enda større og litt dyrere?
Hva er sentralt når Morten har den jobben han har? Hvor lenge blir han der han er nå? Hva vil vi? Hvor skal vi?
Vi har nok penger til å kjøpe noe helt greit, men ikke nok til å bo sentralt, romslig og ”naturskjønt”. Skal vi da holde ut litt lenger her vi bor nå, eller bruke forholdsvis mange penger på noe midlertidig og litt større?
Det er med andre ord ikke lett å bestemme seg, men jeg fant drømmekjolen i dag og ingen ting er vel bedre enn det!
Gleder meg til å dele videoen fra prøvingen med dere!! Såååå sykt mange fine kjoler♥
Jørgine♥
