Til opplysning:

Dette er en blogg. En arena for undertegnede til å dele treningstips, selvskryt, personlige tanker og meninger, promotere egne prosjekter og eventer, dagligdags svada og alt mulig annet jeg ønsker å skrive om.

Det er HELT frivillig å lese denne bloggen. LES: du behøver IKKE å følge meg om du syntes jeg er arrogant, fæl, psykopatisk, manipulerende, dum eller ekstremt egosentrisk.

Om du tidligere har fulgt meg, men plutselig føler at jeg har mistet hodet til berømmelsen eller framsto som en HELT annen person på tv enn det du trodde, er det også helt innafor å slutte å klikke deg inn på www.funkygine.com.

Jeg lover å ikke klandre deg for det…

Jeg er den jeg er, og må si meg fornøyd med det. Du derimot, trenger IKKE å være fornøyd med meg eller min væremåte. Du kan hate meg. Men… ett lite tips bare:

Slutt å lese bloggen min!

Det er ikke sunt å være så sinna på mennesker man ikke kjenner. Det er ikke sunt å ha så lite på agendaen at man legger igjen hele seks kommentarer under 6 forskjellige navn på en blogg som skrives av at menneske du åpenbart har store problemer med å ”svelge”.

Jørgine kan banken dritten ut av deg om ikke blikket eller tunga hennes dreper deg først, men ja, la oss sende henne til Syria. Den dama kan alene utslette IS, det er det ingen tvil om.

Du kan jo bare kjøpe alle sesongene av «The Sopranos» på DVD hvis du savner narcissister som går over lik.

Ikke sur?:p Du er fullstendig psycho. Har du empati for andre i det hele tatt eller er du 100% narcissist? Måten du tar offerrollen på er klassisk psykopati. Du bør komme deg til psykolog snarest før du dreper noen. Hjelpe meg!

For ikke å snakke om Norges største sosiopat…For ei grusom dame, blir helt kvalm av all sytinga.

Jørgine, du er opplagt en psykopat. Jeg har aldri i mitt liv sett noen som er så totalt blottet for empati og en så elendig taper. Måten du manipulerte Christine på og oppførte deg i tv serien skremte meg. Forsetter du sånn, kommer du til å dø alene og bitter. Søk hjelp nå, eventuelt meld deg inn i Fremmedlegionen og dra til Midt Østen.

Jørgine er ei drittkjerring. Manipulerende, en elendig taper, ekstremt egosentrisk og blottet for sympati. En person som ville ha dolket deg i ryggen og stjålet maten din hvis det var krig. Jeg er sjeleglad for at hun røyk ut, bare synd NRK måtte plage oss med den usmakelige sytinga hennes og svake Christines karrakterløse smisking ovenfor sjefsosiopaten Jørgine.

Ta deg en joggetur, skaff deg noen hobbyer og utvid ditt personlige nettverk. Så slipper du å være et lite nettroll som får ett kick av å hetse mennesker du ikke har noe som helst forhold til.

Også dere ↓ da… Spesielt du Geir Ludvigsen som er her og kommenterer titt og ofte…

Problemet er ikke en god porsjon selvtillit. Problemet er når man har så mye selvtillit at man tror verden kretser om en selv – og man helt mister evnen til å løfte blikket å se omgivelser utenfor sitt eget ego. Godt å se at konkurransen nå fortsetter med personer med litt mer sosiale antenner og oppegående oppførsel på TV. Hovmod står for fall, godt du ikke lenger jobber i skolevesenet med dine holdninger og verdier.

Godt mulig du er tøff fysisk og at du kunne gått langt i konkurransen basert på dette alene. Men å være tøff handler også om å holde hode kaldt og være tøff nok til å holde følelsene i sjakk. Synes du kunne spart deg for tiraden og sytet etter at du røk ut. Spart oss tv-seere som faktisk heiet på deg. Etter å havnet sist og klart å henge i 2,5 minutter så bruker du 20 minutter(mer??) på å syte og klage om at du BURDE vært best. Det er ikke særlig tøft. En ting er vinnervilje, en annen ting er bitterhet.. Vil du at andre skal oppfatte deg så tøff som du tror du er, bør du ta dette nederlaget til etterretning og kanskje forandre innstillingen din til endel ting.. Lykke til!

Om jeg virkelig har det egoet og er så egosentrisk som dere hevder. Tror dere virkelig at jeg tar til meg kritikk?

Bruk tiden deres på noe annet folkens.

Er forresten veldig enig i at det ble mye syteTV i episode fire av Norges Tøffeste. Dessverre har jeg hatt lite innvirkning på klipping til NRK. Til tross for at dere kanskje tenker at en så manipulerende person har tatt kontroll over Norsk Rikskringkasting.

Helt til slutt… kritikk tåler jeg. Det skulle bare mangle. Jeg har selv valgt å være en offentlig person.

Kritiser gjerne påstander. Sett spørsmålstegn ved ting jeg gjør. Spør meg om du lurer på noe.

Men… om du allerede har gjort deg opp en mening om meg. Ikke har noe til overs for meg og ikke har noe konstruktivt å tilføre, så råder jeg deg til å bruke energien din og tiden din på blogger du liker å lese.

De aller høffligste og mest ydmyke hilsner fra Jørgine (neida)

Han høye er meg. Resten av verdens befolkning er de små gule med briller.

Jeg er heldig. Min tilværelse i sosiale media  forløper nokså smertefritt. Det er stort sett bare positive tilbakemeldinger og koselige kommentarer.

Når det en sjeldent gang dukker opp noen som er ute og slenger med leppa, preller det av rimelig kjapt. Jeg føler ikke noe behov for å gå inn i diskusjoner eller gå til motangrep. Jeg godkjenner kommentaren og lar den ligge.

Men akkurat i dag føler jeg for å forsvare meg. Akkurat i dag kjenner jeg at et par av kommentarene på bloggen gjør meg litt sint. Det går innpå meg og jeg føler det er urettferdig. Mulig at jeg er litt ekstra nærtagen ettersom jeg er premenstruell, men det får så være.

For det er ikke første gangen jeg får høre at jeg er høy på meg selv, selvgod eller arrogant. Det er en gjenganger. Du tenker kanskje at da må det ligge noe i det… jeg derimot tenker at jenter ikke kommer unna med høy selvtillit sånn helt uten videre.

I alle fall ikke i Norge.

I Italia derimot, forgår ting på en litt annen måte. Der gjelder det å hevde seg. Vise hvem man er, og hva men er god.

Noe jeg fikk erfare forholdsvis kort tid etter min ankomst til pizzalandet.

Jeg var søt, brun, hadde blå øyne og slo gutta i håndbak. I tillegg var mamma alenemor. Noe som heller ikke var så vanlig.

Jeg var trolig den mest forhatte jenta på hele skolen og de italienske jentene gjorde sitt for å knekke meg.

Jeg sto likevel fast på mitt. Forsvarte meg så godt jeg kunne og ventet på at de skulle gi opp.

Det gjorde de, og jeg ble enda litt mer hardhudet!

Litt tøffere.

Etter hvert flyttet jeg tilbake til Norge, til Ålesund. Liten by, mye snakk og mange meninger.

Ikke alltid like godt likt der heller. Som regel fordi jeg nettopp var for selvsikker. For lite opptatt av å bli likt og litt for direkte.

Hva jeg lært av det? Å gi blaffen i hva gud og hvermann mener. Hvorfor? Fordi det inn i mellom har vært for tøft å forholde seg til hvordan man blir oppfattet og hva andre har å si om meg.

Nå høres det ut som jeg har vokst opp uten venner, men slik er det selvsagt ikke! Jeg har hatt gode og sterke relasjoner som har fulgt meg gjennom store deler av livet. Hva de som står meg nær mener om meg, har jeg derimot alltid vært opptatt av. Lojalitet og respekt har vært kjerneverdier i alle mine relasjoner.

I alle fall… (ble en liten avsporing der!)

Jeg opplever at selvtilliten min har tatt meg helskinnet gjennom det meste. Jeg opplever at det å ha troen på meg selv og mine evner alltid har tatt meg dit jeg har villet. Det har aldri fått meg til å innbille meg at jeg er bedre enn andre. Jeg har bare vært trygg på meg og mitt.

Men jeg opplever også at mange har problemer med at jeg sier det høyt. Og det vises i kommentarene og uttalelsene som har vært i forbindelse med Norges Tøffeste. Jeg blir bedt om å lande på jorda. Ikke la ”famen” gå til hodet på meg. Ikke være så innmari selvgod.

Hvorfor?

Fordi jeg vil vinne. Fordi jeg gjør det som må til. Eller fordi jeg sier at jeg er god.

Vi jenter hadde hatt så uendelig mye igjen for å stole litt mer på oss selv. Ikke alltid velge det trygge. Ikke alltid brydd oss om å bli akseptert. Eller trenge bekreftelse fra hele venninnegjengen på at det vi foretar oss er ok.

Vi må få litt baller. Og det er selvsagt synd at den eneste referanser jeg har på ”tøffere”, er menn.

Men slik er det nå enn så lenge…