Skrekkblandet fryd!

Da har jeg fått landet litt etter mitt første ordentlige møte med Skal Vi Danse! Herregud det var nervepirrende! Man vet jo egentlig ikke helt hva man går til eller hvordan man reagerer, før man faktisk står der. På parketten. Dollet opp fra topp til tå, og klar til å gjennomføre dansen en siste gang. Og det er jo da det virkelig gjelder!

Hva man har gjort på trening, eller hvordan det går på generalprøven har ingen ting å si. Man har bare den ene sjansen til å vise det man kan. Og det er nettopp det som gjør det så skummelt. 

Jeg vil så gjerne gjøre det bra, og for alt i verden unngå å snuble, falle, glemme trinn, ha dårlig holdning eller for lite flyt. 

For det er enda ingen ting som heter autopilot for meg når det kommer til dans og koreografi. Jeg må tenke. På alt jeg skal gjøre, og alt jeg ikke skal gjøre. 

Og så mange tanker i hodet på en dag, gjør i alle fall meg nervøs.

Så jeg sto der med skrekkblandet fryd. For fytti katta det var gøy også!!! 

Forhåpentligvis blir det litt mindre nerver neste uke. Nå når jeg på en måte vet hva jeg går til. Drømmescenariet er jo at jeg er tryggere, roligere og har bedre flyt på lørdag! 

Det er i alle fall det vi trener mot. Hver dag. I flere timer. 

Gleder meg til å få en ny sjanse på parketten og håper at Cha cha cha´n faller i smak både hos dere og dommerne♥ 

Og til alle dere som har delt bilder, stemt, kommentert og sendt meldinger. TUSEN TAKK! I LOVE YOU! 

Helt til slutt. Her er en litt tullete video fra helgen som var. Prøving av klær til premiere, behind the scenes SVD og premierefest! 

Hele dansen kan dere forresten se her! 

Jørgine♥

Foto: Espen Solli / TV 2

Brutalt!

Jeg tror de fleste som følger meg har fått med seg at jeg er oppe tidlig relativt ofte. Egentlig blir det feil å si tidlig på morgenen når jeg tenker  meg om… sent på natten føles mer nærliggende å kalle det! 

Dette er selvsagt ikke frivillig. Tvert i mot. 

Å bli tvunget ut av søvnen mellom klokken 04.30 og 05.00, vil jeg tørre påstå er nokså brutalt. 

Og vet dere hva det mest irriterende av alt er? Om Milano av en eller annen grunn skulle finne på å sove til for eksempel 05.30, så kan du banne på at jeg våkner av meg selv før ham. Og vet dere hva jeg gjør da? Ligger og venter på at han skal sette seg opp i sengen å vræle.

Det gjør jo han etterhvert, og da er det bare å komme seg opp. For tro meg, han er ikke interessert i å legge seg igjen. Det har vi prøvd. Veldig. Mange. Ganger. 

Som alle andre foreldre med søvnmangel har vi også eksperimentert. Med ulike tidspunkter for legging, forskjellige måltider før sengetid, synging, vugging, lys på, lys av og mye annet viss vass som ikke har hatt noen som helst innvirkning på når den mannen bestemmer seg for at dagen skal begynne. 

Heldigvis er vi to. Og vi er et bra team. Vi bytter på. Tar annenhver dag, med mindre enn av oss er ekstra sliten. Da stepper vi inn for hverandre♥

Jeg tenker ofte på mamma når jeg sleper meg opp av senga. Spesielt da hun hadde tvillingene. Alene. 

Så all kudos til alle dere aleneforeldre der ute. Dere gjør en heltemodig innsats. Virkelig!!! 

Og det gjør jo vi som er to også. Men det er jammen godt å vite at annenhver dag så får man stå opp samtidig med vanlige mennesker! 

Bit tenna sammen til de av dere som er i samme situasjon! En eller annen gang går det vel over 😉

Jørgine! 

 

Lasagne med laks og grønnsaker!

Som jeg skrev i planleggingsinnlegget mitt er det lasagne med laks som står på menyen i morgen. For alle utenom meg i alle fall. Jeg er allergisk mot både fisk og skalldyr, men prøver å sørge for at resten av familien får i seg en fiskemiddag i uken. 

Oppskriften under er fra Våre beste pastaretter. Kokeboken jeg har skrevet med pappa♥ Den skal visstnok være kjempe god! 

Noen som har lyst å prøve seg på denne lasagnene med en tvist? 

Til fire porsjoner trenger du:  

10-12 lasagneplater
40 g rødløk
20 g stangselleri
250 g squash
250 g brokkoli
400 g laks
250 g mascarpone
4 ss olivenolje
1 dl vann
1 ts rosa pepper
Salt

Bechamelsaus:

4 ss smør
4 ss hvetemel
7 dl melk
Salt, pepper og en klype revet muskat

Slik gjør du

Sett ovnen på 200 grader.

Finhakk rødløk. Skjær grønnsakene og laksen i biter.

Lag bechamelsaus ved å smelte smøret i en kasserolle, og røre inn melet. Tilsett melken under visping, slik at du unngår klumper i sausen. La sausen småkoke i cirka fem minutter under omrøring, til sausen tykner. Smak til sausen med salt, pepper og revet muskat.

Ha rødløken og alle grønnsakene i en stekepanne med 4 ss olivenolje og 1 ts rosa pepper. La det frese til løken er myk før du tilsetter laksen og lar det frese videre i et par minutter til. Tilsett 1 dl vann og 250 g mascarpone. Rør godt før du blander inn bechamelsausen.

Legg saus og lasagneplater lagvis i en middels stor ildfastform.

Sett formen i ovnen med aluminiumsfolie over i 20 minutter. Ta deretter av folien og la lasagnen steke videre i 10 minutter. 

Om du vil titte nærmere på boken finner du den her ♥ 

Jørgine

Prestasjonsangst, nervøsitet og total konsentrasjon

Sist søndag var store deler av familien innom dansesenteret i Oslo, og selv om alle har sett videosnutter her og der, var dette første gangen de skulle se hele tangoen vår. Live!

Som den fantastiske fanklubben de er, så vanket det både applaus og skryt. Likevel er det fra denne gjengen jeg kan få de ærligste tilbakemeldingene. Disse som kjenner meg aller best, og jeg visste på mange måter hva de kom til å si, for jeg ser det jo selv!

«Det er rart å se deg usikker» sa mamma. «Du må slippe deg mer løs» sa Morten. 

Og jeg sliter nok litt der. Syntes det er litt vanskelig å legge ansiktsmusklene i en sensuell tangomine, når jeg føler meg litt ukomfortabel og i tillegg er helt på bortebane. 

For samtidig som jeg i herdig prøver å komme meg gjennom hele koreografien uten å trakke Jørgen alt for ofte på tærne, skal jeg holde alle de andre følelsene i sjakk…  prestasjonsangst, nervøsitet, total konsentrasjon, et intenst ønske om å prestere for en dansepartner som legger sjela i å formidle sin lidenskap til meg, ønske om å gjøre det sabla bra, være best, vise følelser, glede, innsatsvilje, levere, leve opp til alles forventninger…

Og hvordan manifisterer denne miksen seg?….Jo jeg danser med en blanding av konsetryne og tenkefjes. Og det er ikke noe særlig å stille opp med på parketten på lørdag. 

Så fra søndag og frem til i dag har jeg kun jobbet  med innlevelse. Tørre å slippe meg helt løs. Tørre å satse alt. Tørre å prøve å se sensuell ut…. selv om jeg ofte ender opp med å se ut som en klums. 

Som Jørgen sier… skal du få dette ordentlig til må du legge igjen verdigheten din i døren. Haha 😉 

Og det har jeg gjort. Litt mer for hver gjennomgang. 

Håper det sitter til lørdag! Og at dere kan se hvor ufattelig gøy (og litt skummelt) jeg egentlig syntes dette er♥ 

Og sjekk den heiagjengen da! 

Skal prøve å unngå dette vettskremte blikket! 

Så da må dette være hakket bedre! 

Jørgine♥

Har skjønt at vi ikke var alene om å ha denne diskusjonen!

Annonse Elkjøp  

I april en gang, rett etter at vi hadde flyttet til Jessheim, delte jeg en Snapchat story fra bilen på veg til Elkjøp.

Morten og jeg var for første gang uenige på innredningsfronten. Frem til da hadde jeg nemlig fått styre fritt uten så alt for mye innblanding. Ikke fordi jeg ikke var interessert i å høre Morten sine meninger om farger, møbler og ulike løsninger, men fordi han ikke hadde noen.

Han stolte på meg og syntes det var deilig at jeg tok hovedansvaret.

Det var imidlertid helt til vi kom til valg av TV. Da kom min gode mann sterkt på banen, og det var størrelsen vi diskuterte! Noe jeg i etterkant har forstått at vi ikke er alene om!

Morten ville ha minst 65 tommer. Jeg ville ha maks 55.

Jeg gikk til slutt med på å teste det som virket som verdens største TV, for når Morten har bestemt seg for noe, er han nemlig ikke så særlig mottakelig for motargumenter.

Selv etter et par dager med TV´en i stuen, ble jeg ikke overbevist. Jeg syntes den tok over hele rommet, ble for massiv sett fra siden og jeg følte jeg satt i en kinosal med en stor svart skjerm.

Vi fikk levert den tilbake ettersom Elkjøp har 50 dagers åpent kjøp, men ble i prosessen overbevist av en selger om å prøve Samsung Frame med QLED panel. I samme størrelse! Fortsatt 65 tommer, men med en lovnad om at den ville oppleves som mye nettere og mindre invaderende i rommet.

Jeg var fortsatt skeptisk, men etter å ha fått TV´en opp på veggen, måtte jeg til slutt innrømme at det var et godt valg.

Skjermen ser nemlig ikke ut som en TV, men som et maleri. Den har et stort utvalg av kunst og fotografier som vises i rammen når tvén er skrudd av. Man kan forresten enkelt laste opp egne bilder også. I tillegg er det kun én ledning til TV-en. Hallelulja for det! Ingen ledningsfloker!

Den tynne, optiske kabelen er knapt synlig, men kobler nesten alle enhetene man har til TV-en via One Connect Box.

Så er det dette med QLED. Det er Morten veldig opptatt av. Det betyr visst nok optimal bildekvalitet og ikke minst at man faktisk kan se på tv selv når sola skinner rett på!

Overhørte ham og naboen i en laaaang prat om akkurat dette. Så ja, Morten er ekstremt fornøyd.

Jeg er mest fornøyd med at TV ´en er fin å se på og at rammene kommer i tre ulike farger!

Vi har foreløpig lys eik, men tror jeg skal ønske meg en sort også! Den klikkes bare på, så enkelt å bytte om man vil variere litt!

Om du vil se nærmere på Samsung Frame med QLED panel, sjekk her.

Her står sola rett på skjermen! 

Sånn poserer man med en tv på en lørdagskveld 😉

Jørgine

Les mer om vårt personvern
Raske nettsider og design fra Webexpressen.no