Her kommer en slags reiseguide fra Los Angeles. Ikke en spesielt god en nødvendigvis, men jeg skal prøve å hoste opp noen ting og tang jeg har plukket opp her og der.

For så mye mer enn et par funfacts, og noen få observasjoner som muligens kan være til nytte, kan jeg ikke komme med.

Først og fremst fordi jeg overhode ikke har hatt noe med planleggingen av denne turen å gjøre, og for det andre fordi jeg er ekstremt desorientert. Eier ikke retningssans og henger derfor bare etter flokken så godt jeg kan.

Jeg vet ikke hvor noe ligger i forhold til hverandre, hva som er hvor, eller hva de ulike bydelene heter, men her er det jeg har bitt meg merke i tross alt:

• Det er store avstander her, så jeg har derfor konkludert med LA er en jækla stor by sånn rent plassmessig.
• Her er myyye trafikk. Og når man legger til store avstander så får man mye tid i kø. Det virker ikke som om folk her setter pris på spaserturer. Da vi var på Melrose Avenue så vi flere som shoppet fra bilen! Det vil si kjørte fra butikk til butikk. Med privatsjåfør så klart. Har også hørt et sted at flere kjendiser bruker helikoptrene sine for å komme seg fra A til B her i byen. For å unngå trafikk! Høres miljøvennlig ut…
• Her er ufattelige mange hjemløse. Og like mange i helt andre enden av skalaen. Styrtrike mennesker med nok penger til å tørke seg i rumpa med dem, kaste kontanter ut av vinduet og ha et privat helikopter i fast bane rundt jordkloden. Hjerteskjærende kontraster, og vanskelig for en ikke-amerikaner å fatte.
• De er sykt strenge på hvor man kan stå å røyke. Det vet jeg fordi jeg reiser med Vegard, men om du først finner et, så er det lov å røyke både hasj og marihuana på åpen gate. Du får visst nok kjøpt det over alt så lenge du har med deg pass eller førerkort. Vi har ikke utforsket det tilbudet altså, men vi har vært passive hasjrøykere hver gang vi har holdt Vegard og siggen hans med selskap.
• Hele Los Angeles stenger klokken 02.00. Vi var helt sjokkskadet da vi fikk beskjed om å forlate klubben vi var på på fredag. Etter det er det visstnok afterparty som gjelder. Helst hjemme hos noen kjendiser, men der skar det seg litt for vår del så vi tuslet hjem til hotellet på stigende boblerus og tok en liten photoshoot utenfor. Hvem som tok bildene er vi ikke helt sikre på…

• Hos amerikanerne sitter komplimentene løst. Husker det fra de andre gangene jeg har vært i USA. Aldri fått så mange fine kommentarer slengt etter meg. Mest fra jenter og damer, så det har ikke vært noe sjekkeopplegg. Bare sjukt rause når det kommer til å si noe fint! Kan nesten bli en liten nedtur å komme hjem til Norge. Så der har vi faktisk noe å lære.

Det var vel mine betraktninger som haleheng. Resten må spares til de Los Angeles episodene av Vegard X Funkygine. Men jeg kan si så mye at vi har hatt en HELT magisk tur!

Nå ligger jeg i en hotelseng i Los Angeles med tidenes største og vondeste bryster.

Jeg har hjemlengsel og dårlig samvittighet, og enda har jeg ikke vært borte et døgn!

Her er klokken 23.00 forresten, og hos dere er den vel 08.00?

Vi er USA for å filme Vegard X Funkygine, og jeg har hatt god tid til å forberede meg mentalt på denne turen. Allikevel ligger jeg her å kjenner på at jeg egentlig burde vært hjemme. Og ammet, smurt matpakker og fulgt til skole og barnehage.

Nå blir jo man blir alltid litt ekstra følsom når man er stuptrøtt og fullstendig tidsforvirret, men det er ikke første gangen jeg ringer hjem til Morten og hulker han inn i øret.

Jeg kjenner alltid på det når jeg er borte fra ungene, men akkurat nå føles det litt ekstra tøft. Det er første gangen jeg er borte mer enn en natt fra Milano, og det blir mange dager for han uten å sovne til puppen.

Jeg vet jeg kommer til å føle meg lettere til sinns i morgen. Uthvilt og forhåpentligvis med litt mindre melkespreng. Men det var egentlig ikke det jeg ville fram til.

Poenget her var nemlig ikke hvor mye hjemlengsel jeg har, men hvordan Morten får meg til å føle meg tross alt.

Aldri har han noen gang forsterket de negative følelsene eller tankene. Aldri har han gitt meg dårlig samvittighet for at jeg ikke er hjemme eller i perioder har litt for mye å gjøre.

Tvert i mot.

Vi er to om alt og jeg føler meg aldri alene om ting som er vanskelige.

Det kjennes så godt, og jeg blir så takknemlig for at jeg kan ringe hjemme til noen som kan gi meg den peptalken jeg trenger akkurat der og da. Noen som kan minne meg på at barna mine har det helt utmerket, at jeg overhode ikke er en ræva mor selv om jeg akkurat nå er på jobb langt unna. Noen som kan gi meg tilbake selvtilliten når jeg motarbeider meg selv.

Dette er en av de tingene jeg setter mest pris på i forholdet vårt. At vi spiller hverandre gode og hjelper hverandre med å ha det best mulig med oss selv!

Takk verdens beste Morten♥

Og da tar jeg natta. Gleder meg til i morgen, for jeg koser meg selvsagt veldig, selv om jeg lengter etter ungene♥

Jørgine