Drømmer meg fortsatt tilbake til treningsuken på Kypros. Ikke så rart det. Sol, varme og en helt fantastisk gjeng med deltakere. Jeg har virkelig verdens beste jobb, og når jeg i tillegg får drive med den sammen med brødrene mine, da tror jeg faktisk ikke den kan bli bedre!
Det som gleder treningshjertet mitt aller mest, er når jeg ser de jeg trener når punktet «beyond» tid og sted. Når alt annet enn her og nå, blir helt irrelevant. Hvordan man ser ut, hva man har på seg, hva man veier og hvordan man utfører øvelsene ikke betyr noe.
Når pulsen banker i ørene, kroppen verker og svetten strømmer. Håret henger i tjafser, treningstoppen på halv åtte, øynene går i kryss over en rød nese og ansiktsfargen nærmer seg et overmodent jordbær. Når sorger og bekymringer blir satt på vent. Man bare er.
Hvor mange burpees som skulle til for å komme dit er likegyldig. Hvor raskt man løper, eller om man bare har krefter til å småjogge er uinteressant. Hvor trent og lekker en følte seg før start har ingen betydning. Vi har slitt oss frem til samme mål. Likegyldig vårt mentale eller fysiske utgangspunkt … Vi er der, og akkurat der og da, er det ingen ting annet som betyr noe.
Jeg vil tro at de aller fleste kan skrive under på at da er verden i balanse. Slikt blir det fellesskap av! (Sol og varme, som vi hadde, er ikke å forakte, men heldigvis ikke et must). Som instruktør, er dette et fantastisk syn og det gir en enorm glede, så dette er kanskje det viktigste budskapet jeg har.
At for å bli sterkere, sunnere og gladere må du dit. Til punktet «beyond». Og det er ikke forbeholdt de topptrente. ALLE kan og alle bør, og alle får samme premie. Nemlig hjernens lykkehormoner som faktisk kan gjøre deg helt øsen, men en viss del av smerte og slit må til.
Tenk deg når du ligger der. Det både ser- og kjennes ut som om du har hatt en tur i et 80 graders vaskeprogram med påfølgende sentrifuge, og så er du bare helt overlykkelig. Kanskje gråter du en liten skvett av ren glede … DEN følelsen vil du ha igjen, og vegen dit er gjennom bankende blod, svette og gledestårer.
Kommer sorger og bekymringer tilbake? Ja, men noen krymper i vask og andre har du mer overskudd til å takle.
Og velger du gruppetrening som vi på treningscampen, så vil du oppleve at jeg blir oss. Likegyldig ditt fysiske utgangspunkt. Kunsten er bare å legge lista der den skal være.
