Det tar en stund fra man finner ut at man er gravid til man faktisk venner seg til tanken. Det blir liksom ikke helt virkelig før magen kommer, og da mener jeg ikke den bløte, ekstra valken man har i begynnelsen, men om den ordentlige gravidmagen.
Så er det vel når man begynner å dele nyheten, får se den lille på ultralyd og kjenne liv, at realiteten synker inn for alvor.
Mest av alt var det jo en fantastisk følelse da det gikk opp for meg at jeg skulle bli mamma igjen, men omtrent samtidig begynte jeg å kjenne på en svak bekymring. En litt rar følelse jeg etter hvert fant ut at jeg ikke var alene om.
Fire skulle bli fem. Og selv om jeg allerede var mamma, Morten bonuspappa, Filippa søster og Sokrates bror, var dette nytt for alle. Morten er jo ny i gjengen siden forrige barn kom til verden, og Milano ville bli et halvsøsken.
Hvordan skulle dette bli?
Vi hadde jo funnet så godt ut av det vi fire. Blitt så sammenspleiset som bare det. Funnet vår plass i familien og blitt trygge på hverandre.
Ville et nytt tilskudd i gjengen endre dynamikken vår? Kom noen til å føle seg utenfor? Ville vi slite med å tilpasse oss?
At alle kom til å elske det lille barnet som vokste i magen, var jeg aldri i tvil om. Det gjorde vi jo allerede, men resten gjensto å se. Og selv om vi pratet masse om det mens termindato nærmet seg, var alle litt spente…

I dag er Milano litt over 17 uker og det er farsdag. Morten sin første teoretisk sett, men ikke i praksis. Langt i fra.
Din fjerde sa Filippa. Den beste sa Morten.
Ikke fordi han endelig har et barn med samme DNA, men fordi han har enda et barn å elske. Like ubetinget og like høyt som de to andre.
Flere å være glad i, mer å glede seg over syns han. Det syns selvfølgelig jeg og’.
Milano endret ikke på noe. Han forsterket felleskapet vårt. Knyttet oss enda tettere sammen. Pappa Morten, lykkelige meg og tre søsken som elsker og er elsket.
Gratulerer med dagen Morten, og takk for at du får alle i denne lille gjengen til å føle seg like spesielle, tatt vare på og elsket. Du er noe av det råeste, mest genuine og rauseste mennesket jeg vet om, og du er vår ♥

Bilder: Kristine Slyngstad
Jørgine♥