Når de største bloggerne inviterer til konfirmasjon, bursdag, navnedag eller dåp, ser det meste å være under kontroll. Planlagt til fingerspissene.
Ballongvegger som matcher serviettene, lekre blomsterdekorasjoner, kakebord som overgår det meste man har sett tidligere, og blide barn som ikke søler på seg.
Ikke at det er kritikkverdig på noe som helst måte, jeg mener at alle må få gjøre som de selv vil og føler for. Både de som velger å dele av livene sine på sosiale medier, og de som ikke gjør det.
Men for folk flest blir kanskje disse feiringene noe uoppnåelig. Den perfekte navnedagen for eksempel. Kanskje noen blir litt stressa ved tanken på at man ikke får levert et like bra kalas for småtassene sine som det de har sett at andre får til?
Så… ettersom jeg nå også er oppe og nikker helt i toppen av bloggnorge, skal jeg prøve å bidra til et litt bredere spekter av festplanlegging fra Influenser-Norge.
For tro det eller ei. Jeg har faktisk ganske mye erfaring fra «store» arrangementer. Vi er nemlig en tallrik familie som liker å være sammen. Det betyr at om noen skal konfirmeres, ha navnedag, feire bursdag eller høytider, så benytter vi sjansen til å møtes. Passer det seg slik, så slår vi gjerne flere fluer i ett smekk. Som konfirmasjonen min. Den feiret jeg sammen med søskenbarnet mitt Ida i et partytelt i hagen til tante og onkel.
I julen spiser vi brunsj hos tante Anette og onkel Johan. Da benker vi oss sammen på medbrakte stoler rundt et langbord i ulike høyder. Vi har rød duk og hjemmelaget julepynt. Masse god mat og viktigst av alt, vi er i godt selskap.
Nå har jeg giftet meg inn i familie med den samme innstillingen. Som mener at det er hva vi gjør og ikke hvordan vi gjør det som teller. Derfor arrangerte vi dobbel navnedag for Milano og lille Alva. Morten og broren feiret barna sine med sin, vår og deres familie. Det ble som forventet utrolig koselig.
Lokalet var kantina på en videregående skole som vi fikk låne gratis, pappa laget maten, venner og bekjente bakte kaker, og vi hadde en hel gymsal til rådighet der barn og energiske voksne fikk løpe fra seg.
Noen kom i bunad, andre pyntet seg, og enkelte tok muligens litt lettere på kleskoden.
Vi dekket bord med papirduk, bordkort og litt blomster, og gikk ikke ut av vårt gode skinn for at kantina skulle bli et festlokale. Vi brukte de resursene vi hadde til rådighet og hjalp hverandre der vi kunne. Målet var å gjøre dagen så hyggelig som mulig med nye og gamle venner og slektninger.
Det er nemlig slik at det du husker i etterkant av en fest, er stemningen og menneskene du delte den med. Ikke temaet for oppdekningen.
Nå sier jeg ikke at det er feil eller dumt å dekke fint og staselig. Noen har midlene, gleden og kreativiteten til å gjøre det, og det er kjempefint, men det er til syvende og sist gjestene som setter standarden. Så inviter til fest og feiring med de resursene du har. Det er for eksempel godt mulig å være kreativ med lite penger og lite plast. Naturen er full av bordpynt.
Kos deg med dem du er glad i. Det kjennes godt å være viktig for andre og det er kjekt å få ta del i en feiring, så ta sjansen om du kjenner at du har lyst til å feire noe. Kjør på med det du har til rådighet. Om det blir trangt, så kan du risikere at folk både blir bedre kjent og får seg en god latter…og den forlenger livet♥
Her er de fem bildene jeg tok i løpet av dagen. Jeg var rett og slett for opptatt med å prate med så mange som mulig av de 90 gjestene våre til å være fotograf på si 😉
Så ja… noe ulikt det man kanskje ellers ser fra bloggerens univers når det kommer til fest og høytider, men igjen. For oss er det hva vi gjør og ikke hvordan vi gjør det som teller♥
Jørgine♥
