Status!

I forgårs, altså på termindato, var jeg overraskende positivt innstillt til at det ikke så ut til å bli noe fødsel den dagen. Jeg la meg ved godt mot, og sa til Morten at at etter ni måneder med venting kunne ikke vel ikke noen dager fra eller til være så ille.

Jeg har jo ikke født på termindato tidligere, verken med Filippa eller Sokrates, og med sistnevnte ble det hele tolv dager overtid. Burde med andre ord vært forberedt… og det virket jo nesten som om jeg var det, tok det jo så kuli på tirsdag.

Men i går kjente jeg at det egentlig ikke var så greit allikevel og i dag er det enda mindre greit.

Jeg kjenner nemlig ikke antydning til at noe er på gang. Ikke EN helsikes kynner engang…

Jeg er bare tung, ukomfortabel, varm, lei og sliten av å ikke få sove ordentlig. At jeg må tisse annethvert minutt, begrenser mulighetene for hva jeg kan gjøre betraktelig, og jeg har fått nok av å tilpasse alt jeg gjør i forhold til distanse til toaletter. At huden sprekker like lett som eggeskall er heller ikke spesielt festlig, og jeg syntes vel egentlig jeg har fått min del av strekkmerker nå.

Har mest lyst å reise opp på fødeavdelingen på Ullevål og tvinge dem til å hjelpe meg i gang, men så funker det jo ikke helt sånn og jeg vet at jeg må belage meg på å gå helt fram til den 22 juli.

12 dager overtid er nemlig grensen, og om ingen ting har skjedd før da, skal jeg uansett legges inn den dagen. Men tanken på 10 dager til er egentlig ganske utholdelig og jeg håper intenst og inderlig at jeg slipper det.

Legger ved et bilde fra 10 juli, da jeg var optimist… i dag er jeg ikke noe særlig å ta bilde av. Har tidenes furteleppe og jeg kunne ikke ha vrengt den oppover om jeg så hadde blitt truet på livet!

Har dere forresten noen tips til hva jeg kan finne på for å få dagene til å gå? Gravidvennlige aktiviteter liksom…

Jørgine♥

Første og forhåpentligvis siste VLOG i denne serien!

I dag er det termindato. Dagen jeg har telt ned til de siste 9 månedene…

Men det kjennes ærlig talt ikke ut som om fødselen er rett rundt hjørnet, og det var jeg sånn sett forberedt på etter to svangerskap på overtid.

Jeg har allikevel gjort alt jeg kan i løpet av den siste uken for å hjelpe kroppen i gang. Noen tiltak mer tvilsomme enn andre… og noen vondere. Jeg tør påstå at jeg i går hadde min mest smertefulle opplevelse noensinne. Verre en rier faktisk!

I alle fall… uken som gikk er oppsummert i en rykende fersk videoblog som jeg har valgt å kalle «Ka ho Funky gjør for å sette i gang fødselen» ♥

Kjør film!

Jørgine♥

Opplevelsene en deler…

Jeg tror de fleste småbarnsfamilier legger feriene sine til steder som er tilpasset barn, og veldig mange legger på et eller annet tidspunkt turen til fornøyelsesparker som frister med lek, spenning og utfordringer  for hele familien.

Siden jeg må holde meg i noen lunde nærhet til Ullevål sykehus og Morten har verdens korteste sommerferie, ble det familie- og venneferie på østlandet i år, og det er ikke det verste man kan gjøre når vi begge trives med hverandres familier og har så gode venner♥

En av dagene dro vi til Hunderfossen Familiepark. Ungene hadde en fin opplevelse, men både vi og de ble slitne. For i tillegg til all moroa, så inkluderer de over 2000 kronene i inngangspenger lange køer, (køen varer nesten uten unntak lenger enn selve attraksjonen) mye venting (for voksne som er for høye og unger som er for lave),  mange frustrasjoner (for unger som nesten er programforpliktet til å mase hver gang de passerer en salgsbod, og for voksne som blir mast på). Jeg sier ikke at vi ikke hadde en fin dag, for det hadde vi, men akkurat som forutsett, ble det også ganske stressende.

Etter et par timer hadde hele bøtteballetten fått nok, så vi dro for å bade.

I Mesnaelva ved hoppbakken på Lillehammer fikk vi kjølt oss ned mens vi utforsket naturen til vanns, sklei på rumpa, dusjet i små fosser, fanget fisker og rumpetroll og utfordret både balanse og motorikk. Alle sammen. Ingen var for høye og ingen var for lave, ingen måtte vente og det var kjemisk fritt for kjøpepress. Det ble en deilig dag og gjett hva ungene maste om å gjøre dagen etter?!

Jeg er ganske sikker på at det er opplevelser som dette barna vil ta med seg videre. Ikke fordi at fornøyelsesparker ikke er morsomme, men det er noe med de aktivitetene en gjør sammen med barna. Opplevelsene en deler. Når barn og voksne har like stor glede av det de holder på med og ingen blir passive tilskuere eller utålmodige ventere.

Derfor så tenker jeg at en ikke skal være kjempelei seg om en ikke har anledning til å smelle av en bunke med tusenlapper i en fornøyelsespark, selv om slike steder selvfølgelig er både morsomme og spennende. En oppdagelsesreise i en elv med badebukse og plastbøtte, kan faktisk være et vel så godt, om ikke et bedre alternativ til familieaktivitet enn det som er til salgs♥

Det syntes nå i alle fall vi, som alle var enige om at fossene i Mesnaelva var langt mer minneverdige enn «fossene» på Hunderfossen 😉   Jørgine♥

Vlog av hele gjengen på babyshopping!

VIDEO INNEHOLDER SPONSEDE PRODUKTER

For noen dager siden fikk vi omsider ut fingeren og bestemte oss for å få i hus det som trengs for å ta i mot en liten baby.

En uke før termin, og sikkert senere enn de fleste andre med kulemage, men både Morten og jeg er relativt avslappet til familieforøkelsen som nå står ganske rett rundt hjørnet.

Det viktigste er jo at den lille blir møtt med STORE mengder kjærlighet, kroppskontakt og oppmerksomhet… og der er vi dekket . 100 % sikkert!

Utstyr kommer i andre rekke… men jammen er det stas det også. Å plukke ut farger på små søte tepper, velge vognmodell, ”testløfte” bilstoler og stå å gynge på både vugger og vippestoler.

Vi var en hel liten gjeng som satt oss i bilen på mandag med kursen mot Barnashus,  og det hele er nå satt sammen til en liten videoblogg etter forespørsler fra babyinteresserte følgere.

Kvaliteten er som vanlig ikke den ypperste, og alle som holdt kamera på et tidspunkt bør jobbe med å være mer stødig på hånden… men de spesielt interesserte kan få med seg både hvilke modeller og farger vi gikk for.

Og neida, det er ikke tilfeldig at det meste er fra Stokke. Her ligger det en samarbeidsavtale i bånn som vi er veldige fornøyde med å ha fått på plass. Stokke er jo et lokalt valg for min del. En vaskeekte Ålesundsbedrift!

Noen som har erfaringer å dele om produktene vi har valgt ut? Er det noe vi har glemt?

Jørgine♥

Om min sønn en dag vil ha blondegardiner…

Gjennom de siste ukene har vi hatt en tett dialog med vår kjære Wenche.

Satt litt på spissen så har problemstillingen vært fargen på vognteppet. Det har seg nemlig slik at Wenche er en ræser til å hekle, og for hvert barn jeg føder, lager hun et nytt teppe, og i hvert svangerskap har vi samme diskusjon. Hvilken farge skal teppet ha…?

Jeg husker et par fra Nigeria jeg ble kjent med da mamma jobbet på asylmottak. De hadde en liten gutt som de pakket inn i det nusseligste, rosa vognteppet de kunne finne og, viste stolt frem sin nydelige førstefødte. Det var vel egentlig første gang jeg tenkte over hvor opphengt vi er i dette med farger. Hvor tett det er knyttet opp mot vår kultur. For i Nigeria er rosa altså ikke en jentefarge, og om den gutten går rundt i kjole i dag, så tror jeg ikke det er på grunn av et vognteppe i alle fall.

Jeg tror at vi har dette fra gammelt av. Da alt var kjønnsdelt. Fra da bukser var for gutter og kjoler var for jenter.

Nå er en slik tankegang helt avleggs. Vi vet til og med at mange blir født i feil kropp, at noen gutter vil gå i kjole og at alle jenter vil gå i bukse på et eller annet tidspunkt i livet. Jeg tror/håper at vi som foreldre vil elske barna våre akkurat slik de er, uansett.

Likevel er det mange som er opphengt i akkurat dette med babyfarger, og jeg har fått noen spørsmål i det siste om hvordan jeg forholder meg til dette.

Kan ikke si at jeg har vært så veldig opptatt av det, men jeg har likevel tatt noen ganske tradisjonelle valg. Jeg malte gutterommet blått, og jenterommet lilla. Mulig jeg på den måten viderefører en helt meningsløs tradisjon, men so what? Er det egentlig så farlig?

Om min sønn en dag vil ha blondegardiner og Filippa vil male rommet sitt svart, så tar vi stilling til det når den tid kommer. Syns ikke det er vits i å komplisere ting mer enn nødvendig. Det viktigste for oss, er at de får være akkurat den de er… Et rosa teppe eller et lyseblått barnerom vil ikke tvinge mine barn inn i noe kjønnsrollemønster. Det er det i så fall holdningene våre som kan gjøre, noe jeg tror er en ganske annen diskusjon, eller hva tenker dere?

Foto: Kristine Slyngstad

Jørgine♥

Les mer om vårt personvern
Raske nettsider og design fra Webexpressen.no