”Din tøffing! Råtass! Er det noe den dama ikke får til? Stålkontroll på alt jo! Selvtillit av en annen verden!”
Inn i mellom føler jeg ordentlig på det. Senest i går under en PT time, og før der igjen under innspillingen av Treningspodden.
I går, fordi kunden min nesten følte seg ille til mote av at jeg tilsynelatende får til ALT. Alltid oversikt og kontroll. Under podcasten for et par uker siden, fordi spørsmålene lytterne hadde sendt inn til meg var rettet til ”supermennesket Jørgine”. Hun som trener optimalt og har funnet en sunn og god balanse innen kosthold. Hun som fortsatt har energi til å leke med ungene og skjære opp store mengder med frukt og grønt etter at arbeidsdagen er over. Hun med magemuskler av stål og den vakre og sammensveisede familien.
Dere kjenner meg gjennom trening først og fremst. Mitt felt. Min greie.
Der er jeg stort sett god. Og det skulle jo nesten bare mangle. Det er jobben min.
Men så er det jo så innmari mye jeg absolutt ikke får til. Ting som gjør meg utrygg og redd. Situasjoner hvor jeg er alt annet enn ovenpå.
Har jeg ikke har klart å formidle at jeg ikke er et mønstermenneske..?
For det er litt viktig for meg.
Og i går kveld, da jeg satt og leste kommentarer fra dere parallelt med at jeg og Morten skrev til hverandre på Messenger, innså jeg det var på sin plass med en liten reality check.
For jeg er egentlig ikke så tøff.
Jeg knytter meg til veldig få mennesker. Er relativt reservert og har ikke en stor omgangskrets.
Jeg forholder meg til en liten kjerne, en kjerne som er ganske drillet på å gi meg nok bekreftelse til at jeg skal føle meg trygg.
Og noen ganger holder ikke det en gang, og da er jeg ikke så grei å forholde meg til.
Det har Morten fått kjenne på denne uken og mange andre ganger.
Og enda så får jeg titt og ofte meldinger med spørsmål om hvordan jeg har reist meg etter svik og bedrag. Hvordan fikset jeg det?
Men jeg har jo ikke fikset det.
I snart en uke har jeg vært avvisende, kort og apatisk mot mannen min. I tilfelle han er utro. i tilfelle jeg blir lurt.
Det ordner seg. Er ikke det. Vi har vært gjennom dette før. Jeg takler ikke avstanden. Blir nervevrak av det.
Og det er egentlig ikke poenget engang. Poenget er bare at alle har sine greier.
Og det var bare en av mine 😉 <3
Foto: Truls Qvale
Jørgine♥
