Torsdag for 8 dager siden satt vi oss i bilen for å  hente Trym i Tomrefjorden. Det vil si at vi faktisk bare har vært hundeiere i litt over en uke, men det kjennes lengre, spesielt med tanke på at jeg allerede nå kjenner at jeg ikke ville gitt han fra meg for alt i verden. 

Så ja, han har sklidd rett inn i familien. Virkelig! 

Hunden vår er en drøm å løpe med, og så fort han får på seg selen sin uler han av begeistring. Tror helt seriøst jeg har løpt flere km i løpet av den siste uken, enn det jeg har gjort til sammen i hele år. Nesten i alle fall. 

Og på så kort tid har jeg allerede rukket å tenke flere ganger at «akkurat nå» hadde ikke hele familien befunnet seg i skogen om det ikke hadde vært for at vi har hund. Det er jo selvfølgelig en av, mange, kjempefordeler med å være hundeeier. Du må ut, og ingen angrer evl noen gang på frisk luft og bevegelse?  Det er bare at det inn i mellom kan være et lite tiltak å komme seg av gårde.

Så er det kosen så klart. At noen feirer deg hver gang du går inn døra. Eller når du står opp om morgenen. Når jeg ligger i senga og ser ut på gulvet midt mellom alle soverommene, så ligger han der. Med full oversikt over hele flokken! 

Jeg nyter hvert sekund, og er så takknemlig for at Trym sine tidligere eiere hadde såpass tillit til oss at de overlot babyen sin til oss♥

Og her er en liten gøyal guide til hvordan overtale familien til å skaffe seg hund, og så noen koselige hundeklipp! Herregud Morten og Trym i denne videoen er bare♥♥♥♥

Jørgine 

I går, i tredje episode av Funkyfam, var vi i Rwanda. Mamma, Filippa og jeg.

Jeg delte en del på bloggen i februar, underveis på turen, men denne, og neste episode gir et mye større innblikk i hva vi faktisk opplevde. Det var tøft, emosjonelt og samtidig veldig, veldig fint. Mange følelser på en gang og mye å fordøye.

Når jeg ser episoden nå, kjenner jeg at jeg blir ufattelig stolt over den lille, store elveåringen min.

Imponert over hvordan hun møter «verden». Noe som absolutt ikke er unikt for Filippa, men det er noe med barn og deres innstilling til omgivelsene. Hvordan de møter andre mennesker. Og dette gjelder like mye barna vi møtte i landsbyen. Deres mottakelse og den tilliten de viste oss.

Filippa og barna i landsbyen vi besøkte har ikke et felles språk. Mens Filippa har gått på barnehage og skole, har disse barna passet småsøsken og jobbet med foreldrene de få gangene det finnes arbeid på markene.

Barna i landsbyen har en livserfaring mine barn vanskelig kan forestille seg. De har kunnskap om sult og sykdom, samtidig som de mangler alle de privilegiene mitt barn fikk i fødselsgave. Alt det hun kan og vet som de kanskje aldri skal få oppleve, eie eller lære.

Man skulle kanskje tro at disse enorme forskjellene skulle være en begrensning på en eller annen måte, men slik ble det ikke.

Barns medfødte trang til lek, den instinktive empatien, nysgjerrigheten, behovet for å le, for å få en god klem, et smil eller et blikk er universell. Ingen trenger tolk til sånt, og det var også alt som skulle til.

Tror kanskje det er derfor Filippa først og fremst så det fine i møtet med barna i landsbyen. Fordi alt som var ulikt, ikke var så nøye akkurat der og da.

Hun sier selv at hun syns det er fælt at noen barn skal ha så lite og at andre, som hun selv, har så mye, mye mer enn de trenger, men at leken og gleden var det som ble den største opplevelsen.  

Så der satt jeg, foran tv èn og så på min lille Filippa som organiserte leker, deltok i konkurranser, hoppet, løftet, klemte, trøstet, og gestikulerte. Jeg så henne og alle ungene i landsbyen som med ekte glede og en stor og fin og varm respekt for hverandre, glede seg over det felleskapet de hadde skapt i det øyeblikket de møttes.

Jeg vet det er en klisje`, men jeg tror vi har mye å lære av barn. Og så har vi en jobb å gjøre når det kommer til hva vi forteller dem og hvordan vi gjør det, for alle barn er like. Det er verden som er urettferdig, og det kan vi faktisk gjøre noe med.

Håper at dere ser gårsdagens episode (og den som kommer på mandag) og at noen kanskje til og med får lyst til å bli Planfadder for et barn, ett eller annet sted i verden.

Jørgine♥

 

 

 

Garasjeprosjektet vårt begynner å komme i mål og jeg tenkte jeg skulle lage et lite oppgraderingsinnlegg med før og etter bilder! 

På bildene under, som er fra før sommeren, har vi isolert og satt opp kryssfinerplater. Laget loft med uttrekkbar trapp og er i gang med å male veggene grå. Angrer forresten veldig på at vi ikke brukte gipsplater. Det har naboen og det ser mye finere ut, men jeg trodde det skulle bli kult med kryssfiner, og at man da slapp å male. Det gjorde vi ikke… syntes bare det så rotete ut! 

Så da ble det grått! 

Og her kommer etter bildene. Hyller, vegger og ribbevegg er malt i samme farge og vi har fått på plass nytt gulv! Materialet som er lagt på gulvet heter Deckshield. Det er i bunn og grunn det samme som Epoxy, men skal være hakket mer slitesterkt! Syntes det ble veldig bra, men det er veldig sensitivt for sollys og etter bare noen dager så vi at det ble fargeforskjell der solen treffer gulvet. Viser ikke på bildene, men syntes egentlig veldig godt i åpningen. 

Ja, ja, ble bedre enn før uansett da 😉 Og ja, sykkelene står utenfor for anledningen! De er vanligvis plassert på rekke og rad langs veggen bak bordtennisbordet. Og så bruker det å være litt mer kaos her 😉

Jørgine 

Hvilken dag er det? Hvor bor jeg egentlig? Når kom jeg til Trondheim? Hva er det jeg vanligvis jobber med? Hvor er telefonen min som jeg ikke har sett på 12 timer? Hvor er mitt normale liv?

Jeg befinner meg for øyeblikket langt inni en boble jeg ikke var helt forberedt på å havne i, for som de fleste av dere sikkert har fått med dere, er jeg på opptak av Norges tøffeste, og jeg må innrømme at det kjennes ut som om jeg befinner meg i en annen virkelighet.

En annen verden.

Jeg følger døgnrytmen til deltakerne våre, kjenner både nederlagene og mestringen de opplever på kroppen. Jeg observerer dem under ekstreme forhold og prøver å pushe hver enkelt til å prestere når det virkelig gjelder.

Det er intenst, og det byr på lange arbeidsdager med tidlige morgener og sene kvelder.

Mellom slagene pugger jeg manus og når det blir kaos stuntes det. Programlederrollen byr på mange nye utfordringer og jeg lærer enormt hver dag. Jeg drikker også mer kaffe enn jeg noen gang har gjort tidligere, tilbringer de fleste våkne timer utendørs og fryser stort sett hele tiden! Jeg blir sminket inntullet i ett teppe, tester ekstreme øvelser, heier, er streng, gir kjipe beskjeder, gir gode nyheter, drikker mer kaffe, trener litt her og litt der (ofte for å holde varmen), Facetimer Morten og ungene… og faller om i hotellsengen.

Men dette er gøy. Så lærerikt og så utrolig mange dyktige mennesker!

Kjenner at jeg egentlig er lettet over at dette er såpass altoppslukende. Da får ikke hjemlengselen så mye plass, og jeg klarer å ha fokus på å gjøre en god jobb. Selv om jeg innerst inne teller ned dagene altså. For herlighet jeg savner familien min!

Men det er verdt det. Dette blir utrolig kult, og jeg gleder meg såå til dette kommer på skjermen!!

Og en ting til. Jeg hadde store planer for meg selv og disse ukene her i Trondheim. Jeg hadde blant annet ambisjoner om å komme et godt stykke på veien med et prosjekt jeg har holdt på med en stund, i tillegg til at jeg skulle gjøre yoga hver morgen… 

Har ikke gjort noen av delene siden dag 3. 

Oh, hade på badet! Her kommer litt bilder av ting som ikke er hemmelig! Så egentlig bare bilder av meg selv, litt utsikt fra her og der, og hotell! 

Bilde 3, 4 og 6 er tatt av Erlend Lanke/NRK

Jørgine♥

Jeg hater mensen og jeg hater å være premenstruell.

Jeg blør mye (har økt gradvis for hvert svangerskap) og jeg blør lenge under hver menstruasjon.

Frem til nå har jeg måttet bruke en kombinasjon av bind og tamponger de første tre dagene for å ikke blø gjennom. Og jeg må skifte ofte.

Stress!! I tillegg til at jeg har følt på hvor store mengder søppel hver menstruasjon fører til. Jeg leste et sted at bare i Norge bruker hver enkelt av oss i gjennomsnitt 11 000 engangsprodukter som bind og tamponger gjennom livet. På verdensbasis er tallet 100 milliarder. I året. Det betyr enorme mengder bomull, plast og kjemikalier som ikke kan gjenvinnes.

Jeg visste at det fantes et alternativ. Et alternativ som ikke bare varer noen timer, men som kan gjenbrukes i flere år. Nemlig menskopp, men jeg har liksom tenkt at det ikke er noe for meg som blør så mye, og at det nesten bare må bli gris og søl.

En story på @kirsebaerhagen sin Instagram overbeviste meg derimot til å prøve og nå har jeg nettopp hatt mine to første menstruasjoner uten bind eller tampong.

Folkens. Det er genialt.

Ja, det krever litt klumsing å skjønne hvordan man skal sette den inn, og ikke minst ta den ut, men når man får teken på det så er det easy peasy! 

Og det beste av alt… det holdt i massevis å tømme den ca. tre til fire ganger i døgnet. Dette er jo selvsagt veldig individuelt, og krever at man prøver seg litt frem. I tillegg kommer det jo an på hvilken størrelsen man bestiller menskoppen i. Jeg gikk forresten for den største. Det var det som var anbefalt for kvinner som har født.

For de av dere som ikke helt vet hvordan dette funker, så plasserer man koppen nederst i skjeden. Det enkleste for min del var å brette den sammen, føre den inn, ta en runde rundt kanten for å kjenne at den har brettet seg ut igjen og så dra litt i den «tuten» for å forsikre meg at den ble holdt på plass av vakuumet som skapes i skjeden. 

Når jeg skulle ta den ut klemte jeg litt på siden for å bryte vakuumet og så dro jeg den ut, helte ut blodet i do og skylte den i varmevann før jeg satt den inn igjen.

Menskoppen jeg bestilte er laget av medisinsk silikon (det tror jeg de fleste er). Den er med andre ord ikke skadelig for kroppen og avgir ingen farlige stoffer. I tillegg så samler menskoppen blodet, i stedet for å absorbere. For min del kjentes det langt mer behagelig enn ob og tampong som inn i mellom kan gi meg irritasjon og sårhet.

Så ja, menskoppen anbefales på det varmeste til alle mine blødende søstre! Haha, det hørtes litt småsykt ut, men dere skjønner hva jeg mener♥ Det gjorde i alle fall min menstruasjon litt mindre kjip og stressende, i tillegg til langt mer miljøvennlig! 

Flere har gjort meg oppmerksom på at dersom man har spiral så kan menskopp være et problem. Dette vet jeg veldig lite om så ta en prat med legen før dere tester det 🙂 De av dere som har spiral altså!

Jørgine