I løpet av de siste fem årene har jeg både arrangert og deltatt på en rekke treningseventer. Det er alltid stas, og jeg elsker det. Har alltid tenkt at det er en slags tillitserklæring når folk melder seg på timene mine eller event som jeg har arrangert. Jeg tolker det som et tegn på at folk stoler på at jeg har noe å komme med, og at  jeg kan hjelpe dem til å både pushe egne grenser, yte maksimalt i forhold til egne forutsetninger og ha det gøy mens de gjør det.

Det ansvaret har jeg alltid tatt på alvor og jeg har alltid følt meg takknemlig for at jeg har fått muligheten til å spre min treningsvisjon til så mange mennesker opp gjennom.

Men lørdagen som var…  da jeg kom inn på Vallhall arena dagen i forveien for å se opprigget, måtte jeg virkelig beherske meg for å ikke bryte ut i en nervøs gledesgråt. Vet faktisk ikke hvordan jeg skal beskrive følelsen, for Funkygine Challenge er utvilsomt mitt aller største event og det var en syk følelse å stå å se på enorme Funkygine-bannere spredt utover en så stor stor arena, og tanken på at 1500 treningsfantaster kom til å fylle lokalene den påfølgende dagen var rett og slett overveldende.

Så jeg bestemte meg bare for å nyte det og det sa jeg til meg selv før jeg la meg kvelden før. Nyt det Jørgine!! Ikke glem å nyte det!! 

Og det gjorde jeg. Hele dagen!

At arrangementet i tillegg ble så utrolig vellykket og at alt fungerte akkurat slik vi hadde håpet på, gjorde jo at det nesten ble litt for mye for meg!! Jeg var så glad og lettet, at dere aner ikke!

Og det har jeg så utrolig mange mennesker å takke for. Først og fremst Egmont, med de råeste eventplanleggerne i manns minne, Ida og Line. Og ikke minst alle de utrolig dyktige, utholdende og proffe instruktørene. For det ble en lang dag, og jeg tror alle måtte pushe noen grenser for å kunne levere like bra coaching gjennom hele dagen.

Det var jo fem ulike startpuljer og alle skulle gjennom alle åtte stasjonene. Noe som vil si at hver enkelt instruktør skulle gjenta og gjennomføre det samme opplegget 40 ganger i løpet av en og samme dag. Og det gjorde de. Så sinnsykt bra også!!

Takk igjen til Telemark Bataljon, kvinnelandslaget i Rugby, Alvaro Ribeiro og hans team, Karoline Dyhre Breivang, Inger Houghton, Yngvar Andersen, Silas og Emil, Vegard og mamma.

Tenk at Vegard og mamma hadde en egen stasjon!! Aldri gjort noe lignende før noen av de, og så bare kaster de seg ut i det, instruerer 10 timer i strekk og gjør det jækla bra til og med. Imponert

Takk til alle dere i crewet, til lyd og lys, til DJ, konferansier og

alle i standområde som bidro til tidenes treningsevent!

Og til dere som kom. Ga jernet. Presset dere ut av komfortsonen. Fikk blodsmak. Holdt på å dø. Fortsatte allikevel. Mens dere smilte… Dere er RÅ! TAKK for at dere ville dele denne dagen med oss!

Foto: Simen Øvereng

Jørgine♥