Nå har vi faktisk fått ny postadresse og i helgen, da mamma var på besøk for å hjelpe oss med utpakkingen, ble det Jessheim sightseeing. Jeg sliter voldsomt med å orientere meg når alt er så flatt, men nå har jeg gått opp ruten til både skole, barnehage og matbutikk.

Underveis ble det mye barnehageprat blant oss voksne. Vi har jo alle tre en fortid som barnehageunger.

Jeg debuterte i barnehage som ganske liten (verken mamma eller jeg kan si hvor gammel jeg var, men jeg flyttet til Oslo da jeg var fire, så det må ha vært en god stund før det.) Likevel husker jeg mye, og det sterkeste minnet jeg har, er de voksne. De voksne som alltid var der for oss. Voksne som tok imot meg hver morgen, som var oppriktig glade for å se meg. Jeg innser nå hvor utrolig viktige dere har vært, og for en viktig del av min barndom dere utgjør. Spesielt Anne Perly og Solveig. «Mine» barnehagetanter♥

Det var i barnehagen jeg fikk min første bestevenninne og vi var begge forelsket i samme gutten. Den kuleste gutten på avdelingen! Fine Hanne♥ Vi var uadskillelige. Sammen gikk vi hver dag nye eventyr i møte i trygge, varme omgivelser.

Morten for sin del, husker først og fremst Ulrikka som jobbet i hans barnehage på Lillehammer. Hun er svensk, og hvert år malte ungene svenske og norske flagg og pyntet barnehagen til 17 mai.

Mamma ble i sin tid fulgt til bussen i Spjelkavik og hentet av en voksen på busstoppet ved Gåseidet barnehage.

Der traff hun Børre, sin første kjærlighet, der kastet hun sand på Wenche når de kranglet i sandkassen, og der var tante Åse. 50 år etter blir mamma fremdeles varm om hjertet når hun tenker på henne, og det er det her vi er enige alle tre. Det er ikke hva de voksne gjorde som har gjort det sterkeste inntrykket på oss, men hva de var og hva de betydde for oss.

Tenk for en viktig jobb de som jobber med barn og unge har, og tenk så mye de betyr for barna våre på vegen til voksenlivet. Sånne jobber skulle vært mye bedre betalt. Det finnes jo nesten ikke noe viktigere!

Og så når vi eks-barnehageunger har fått barn selv, så erfarer vi det som våre foreldre sikkert følte da de avleverte oss. Ønsket om at har ungen min har det bra. At jeg kan stole på at de voksne her ønsker det beste for barnet mitt. At dette er et godt sted å være for både voksne og barn.

Takk til dere voksne som elsker jobben deres, som ser det positive i alle barna, som ser muligheter og ikke begrensninger og som alltid har nye ideer, ting å lage, saker som skal oppleves midt oppe i skriking, søling, snørr, tårer og bleieskift. Ute og inne. I all slags vær. Takk skal dere ha♥

Jørgine

Forrige søndag slo Ullkisa Tromsdalen 8 – 0.

En representant for klubben til Morten kontaktet VG og spurte om dette eksepsjonelle resultatet ikke var artikkelverdig stoff, og  hva som eventuelt skulle til for å skape overskrifter.

Svaret fra sjølvaste VG var kort og kontant: « 9 – 0».

Nå er jeg ingen journalist og dette er ingen avis, men her inne er går grensen ved 8 mål faktisk. Jeg har tatt det med i mine personlige retningslinjer for denne bloggen. At alle klubber som begynner på U og slutter på A, som scorer 8 eller flere mål i løpet av en kamp, får et eget blogginnlegg. En slags sportsartikkel skrevet av meg. Trimdronningen.

Nå vet jeg ikke spesielt mye om fotball. Jeg trodde faktisk i en lengre periode at Morten spilte for en klubb som het Nordkisa. MEN, så vidt meg bekjent, er et av grunnprinsippene i denne idretten å score mål. Helst flere enn motstanderen. Og jo flere, dess bedre.

Videre har jeg også skjønt at om man slipper inn få mål, så er det også en fordel. I tillegg til å score så mange mål som mulig så klart. Få mål betyr godt forsvarsspill har jeg blitt fortalt.

Og Morten er forsvarsspiller slik jeg har forstått det. Han oppholder seg i alle fall mest baki der. Foran sitt eget mål. Med mindre det er corner. Da løper han til den andre siden av banen på sine store og mørbanka fotballføtter. For han er sterk i dueller og ikke redd for å knaske sitt eget hode mot et annet i kampen om ballen.

Dessuten er han så vakker. Så fin i den drakten. Han kler gult og grønt syntes jeg. Syntes ikke dere?

Streker ut siste avsnitt jeg, for dette er ikke et vanlig blogginnlegg. Dette er tross alt en sportsinnslag. Med stor nyhetsverdi vil jeg si da, jeg kuppet denne saken før noen andre slo kloa i den!

Oppsummert (for oppsummeringer er virkelig viktig i idrettensverdenen. Først spekuleres det nemlig. Gjerne av noen karer i dress. Så spilles kampen. Og deretter snakker man inngående om alt som skjedde, hvorfor og  hvordan karene i dress ville gjort det selv).

Nå er som sagt mine fotballkunnskaper noe begrensede, men jeg tolker det dithen at dette er en solid seier for Ullkisa. De viser et svært godt angrepsspill med mange baller i riktig mål. Eller det er vel kanskje bare en ball når jeg tenker meg om. Mange mål i alle fall.

Og et fantastisk forsvarsspill. Uten en eneste ball i eget nett.

En’ spiller utmerket seg med sin velskapte kropp og sjarmerende glis mellom tenna, masse forskjellige skudd, triks og mange andre veldig viktige fotballferdigheter som var helt avgjørende for denne seieren. Slik ser jeg det i alle fall.

Og det var det jeg hadde for denne gangen. Dette var min analyse av kampen.

Jeg følger opp om det skulle dukke opp flere sensasjonelle resultater med like stor nyhetsverdi. Med mindre VG er på ballen litt tidligere neste gang og stjeler saken før jeg får summet meg.

Ønsker helt avslutningsvis Ullkisa lykke til med neste hjemmekamp førstkommende mandag. Jeg vil sitte på tribunene å heie.Først og fremst som en slags slags fotballfrue, men  om kampen skulle utvikle seg på et eller annet dramatisk vis, da skal jeg være på hugget fortere enn svint.

Jørgine

I dag fyller lille store Sokrates seks år♥  Og for nøyaktig et år siden skrev jeg en huskeliste til den kommende mannen. Nå leser ikke akkurat Sokrates bloggen min, så dette er jo egentlig min egen huskeliste. Hvilke verdier og tanker jeg prøver å videreføre og være flink til å minne han på opp gjennom. Deler den i år også jeg. Like relevant nå som da♥

1. Glem aldri at du er 1/3 italiener og vit at alle italienske menn er mammoner. Det må du også være.
2. Husk at borte er bra, men hjemme er best. Det betyr at du i alle fall må bo i samme land som mammaen din.
3. Behold ditt gode humør og evnen til å glede deg over alle ting. Da vil du se både ironien og alvoret i punkt en og to.
4. Bli flink å gå på ski og vær glad i naturen. Der vil du hente glede og overskudd.
5. Fortsett å møte mennesker på din veg med åpenhet og nysgjerrighet. Ikke døm etter utseende, sosial status eller legning.
6. Ta lærdom av Morten. Ha mot til å være deg selv. Kjekkaserier tar deg kun et stykke på veg før du blir gjennomskuet.
7. Du trenger ikke bli verdensmester og du må kunne leve med at alle mål du setter deg ikke blir nådd, men vær en fighter og børst av deg nederlag og gå videre med et åpent sinn.
8. Gjennom fysisk aktivitet vil du i tillegg til haugevis av helsemessige fordeler, finne et sosialt felleskap samme hvor du er i verden, så fortsett med idrett så lenge du lever.
9. Om du i fremtiden faller for gutter, jenter eller begge deler, er uvesentlig, men behandle hun, han eller hen med respekt. Se på kjæresten din som en likestilt.
10. Har du krøllet det til for deg selv, så prøv så godt du kan å stå i det. Skyld aldri på andre. Et feilgrep er en ærlig sak til du prøver å lyve deg ut av det.
11. Samme hva som skjer. Du er aldri alene. Mamma vil alltid passe på deg♥ Alltid.

Gratulerer med dagen elskede seksåringen min! ♥

Jørgine