Hilsen din aller største beundrer

I dag har mammaen min bursdag. Ei dame helt utenom det vanlige. På veldig mange måter!

Hun har mange utradisjonelle valg på CV´en sin og spesielt ett av dem kom meg til gode. Så der er det vel naturlig å begynne denne teksten… (som i bunn og grunn er en hyllest til kvinnen i mitt liv).

Som 25 åring bestemte nemlig mamma seg for å beholde det lille frøet som hadde lurt seg inn i magen hennes. Til tross for at det på ingen måte var planlagt og at hun var alene om å bli forelder. I alle fall i noen år til.

Frøet var meg, men det skjønte dere sikkert.

Og det gikk ikke lang tid før livet til den gravide sunnmøringen tok enda en uventet vending da hun satte seg på flyet til Beijing for å bo der og jobbe som guide.

Alene… med en mage som vokste seg større og større.

Hun var heldigvis tilbake på norsk jord rett før fødselen og jeg så dagens lys på Ålesund sykehus i gryotta den 04 juli 1989.

Og siden den dagen har mamma vært det tryggeste og mest urokkelig holdepunktet i livet mitt. I alle fall frem til Morten kom inn i bildet.

Nå ligger de på en delt førsteplass i kategorien ”klippen”.

Og på mange måter har disse to menneskene, som begge betyr så fryktelig mye for meg, flere fellestrekk. Tro det eller ei. Selv om fremtoning ofte kan være litt ulik.

Mamma er jo gærn. Et fyrverkeri av følelser, meninger og tanker. Ei dame som ikke er redd for å s hva hun mener. Selv i de mest upassende situasjoner! Det vet gutta og jeg alt om… vi som både har forårsaket, og vært vitne til haugevis av raseriutbrudd opp gjennom årene.

Men det er verdt det.

For med den samme kampviljen og innsatsen som når hun konfronterer personalet i Norwegian som ikke tillater et par kilo overvekt på et fullbooket fly, er hun også den første i skuddlinjen når det kommer til å beskytte de som er svakere eller de som trenger noen som kan stå opp for dem.

Og det gjelder ikke bare oss barna, som hun ofte går i bresjen for, det gjelder alle!

Elever, kollegaer, venner og helt ukjente. Mamma står opp for andre, og tør å si ifra. Uansett hva konsekvensene måtte være.

Hun er der når det brenner på dass, og hun trenger ikke flere argumenter eller forklaringer enn akkurat det.

Hun er med andre ord enten høyt elsket eller sterkt hatet. Alt ettersom…

Høyt elsket av meg så klart, og alle andre som har lært henne å kjenne.

Mamma! Takk! For at du er den du er!

Takk for at du har gjort meg trygg, for at du alltid har fått meg til å føle meg bra nok, for at du alltid har støttet meg, alltid beskyttet meg, alltid elsket meg like ubetinget. Uansett hvor umulig eller uspiselig jeg har vært til tider.

Mamma! Gratulerer så mye med dagen!

Hilsen din aller største beundrer,

Jørgine♥

(Og her er to gøyale tilbakeblikk fra youtube 😉

Om mat før og etter trening!

Det finnes veldig mange ulike syn på hva det vil si å ha et sunt kosthold , og tilsvarende mange anbefalinger når det kommer til hva som er viktig å tenke på i forhold til mat både før og etter trening.

Sist nevnte får jeg en del spørsmål om…

Når og hva? Hvorfor og hvor mye? Helst så detaljert som mulig.

For det er lett å tenke at man kan trenge både PT utdannelse og en bachelor i ernæring for å spise ”riktig”, trene bra og navigere seg gjennom alle anbefalingene, ”fasitene” og produktene som tilbys.

Men… husk at vi vanlige folk ikke må ha alle marginer på vår side for å oppnå gode resultater. I motsetning til toppidrettsutøvere som hele tiden skal prestere OPTIMALT, er det ikke på langt nær like avgjørende hva og når vi andre spiser. Verken før, under eller etter en treningsøkt. Idrettsernæring er et et helt eget felt og det er ikke der vi vanlige folk skal hente anbefalinger. Det er med andre ord rom for å prøve og feile. Finne din greie. Noe du kan leve med og spise deg både glad og mett på.

Og så kan du jo også tenke på at…

Før trening kan det være lurt å fylle på med proteiner og karbohydrater. Karbohydrater blir nemlig lagret i muskulaturen vår som glykogen og det er fra disse glykogenlagrene vi henter mye ev energien når vi trener. Jo høyere intensitet vi har på økten, dess større andel energi hentes fra glykogenet. Proteiner er byggesteiner for kroppen vår og helt nødvendig for at musklene våre skal fungere.

Men karbohydrater og proteiner sier deg kanskje ikke så mye?

Gode kilder til førstnevnte næringsstoff er brød og andre kornvarer, frukt og bær, grønnsaker og poteter.

Proteiner finner du i blant annet fisk og kjøtt, melk og ost, egg, bønner og linser.

Et par grove skiver med skinke, ost og noe grønt på eller kornblanding med yoghurt og bær er med andre ord perfekt måltid før trening.

Etter trening er det også viktig å fylle på med mat, og ikke minst drikke, men ikke stress. Vanlige folk er som sagt ikke like avhengig av å få i seg næring umiddelbart etter trening som proffene.

Det kan være lurt å fylle opp glykogenlagrene igjen ved å innta noe karbohydrater, men proteiner er også viktig. Under en treningsøkt brytes nemlig musklene ned og det er proteiner som bidrar til å bygge opp igjen musklene. Og så må en selvsagt huske å drikke nok vann for å kompensere for væsketapet en har hatt under økten.

Helt til slutt. Husk at ingen kjenner kroppen din bedre enn deg selv, og selv om det er helt supert å hente tips og inspirasjon fra andre, er det viktig at du finner ut hva som fungerer for deg. Finn matvarer du faktisk liker, som du føler gir deg både energi og en god metthetsfølelse både før og etter trening.

Og så et lite tilbakeblikk til the good old days 😉

Jørgine♥

Jeg var nok mer nervøs enn hva jeg torde å innrømme

Jeg var nok mer nervøs i forkant av denne treningsreisen enn hva jeg torde å innrømme, eller kanskje innså. Det kjenner jeg nå når jeg er hjemme igjen og ser tilbake på uken som gikk.

Vanligvis, i forkant av event, reiser, kurs, workshopper eller lignende, er jeg sjelden nervøs. Jeg vet jeg mestrer i jobben min og jeg føler meg trygg når jeg står foran en gjeng med mennesker som er klare for å trene eller lære noe nytt.

Men så er jeg jo gravid nå… 31 uker på vei… og jeg finner ikke alltid helt ut av hvordan jeg skal håndtere det.  Støter nemlig på noen mini identitetsproblemer, og ikke minst praktiske utfordringer i den forbindelse.

Fordi… både min identitet generelt, yrke og hobby her i livet er knyttet tett opp til fysisk aktivitet. Jeg elsker å mestre. Utfordre mine egne grenser. Gjøre ting jeg ikke trodde jeg kunne. Inspirere andre til å gjøre ting de ikke trodde de kunne. Og jeg nyter min egen endorfinrus like mye som den jeg kan være med å få andre til å oppnå!

Nå er det ikke slik at jeg ikke kan drive med dette fordi jeg har en mage som vokser (fort!!), men det blir i en litt annen skala. Jeg får selvsagt ikke til alt jeg vanligvis gjør. Noe lar seg bare ikke gjennomføre med kulemage. Dessuten er jeg jo langt fra toppform.

Og det er greit, jeg skjønner at dette er en konsekvens av det å bære frem et barn, men jeg var allikevel bekymret for at jeg ikke skulle leve opp til mine egne standarder som trener og instruktør. Man vil jo leve opp til forventningene… ikke sant? Være Funky…

Men nå er altså uken overstått og jeg er tilbake på hjemmebane. Og hvordan gikk det egentlig?

Vel… jeg er fornøyd! Kjempefornøyd egentlig♥

Og det er jeg ganske sikker på at de 70 deltakerne vi hadde med oss også er!! For en gjeng ♥

Å lede to til tre treningsøkter per dag har vært relativt uproblematisk for preggers funky! Jeg får til mye og kan til og med overraske meg selv fra tid til annen.

At jeg på dag tre kjente at bekkenet streiket litt og på dag fire fant ut at det er slik en bekkenløsning kjennes ut… har jeg egentlig taklet bedre enn forventet.

Jeg har jo pushet kroppen denne uken. Insistert på å demonstrere øvelser jeg sikkert burde ha latt Lasse vise eller bare forklart muntlig. Løpt selv om det egentlig ikke var så behagelig og kjørt ATV på humpete veier.

Ikke et eksempel til etterfølgelse med andre ord, men veldig meg! Veldig Jørgine å strekke strikken for langt. Og på en eller annen måte kjennes det litt godt. At hodet er der det alltid har vært…ikke nødvendigvis helt i vater, men helt som vanlig.

Bekkenløsning er både ubehagelig og begrensende, men jeg tar den, for midt oppe i alt så fant jeg på en måte litt tilbake til meg selv. Så nå sitter jeg her. Fornøyd og lettet over en super tur, og lykkelig over å være hjemme hos mine♥

Bilder: @johannebjorseth

Jørgine♥

VEGARD X FUNKYGINE EPISODE 9

For noen uker siden utfordret jeg Vegard til en liten svømmeøkt med Paradise Grunde!! 

Hvordan det gikk? Kjør film♥

Kjenner det skal bli godt å komme hjem til Vegard og de faste PT øktene våre! En uke uten Morten, ungene og Harm holder 😉

Jørgine

Er jo så mange som veldig gjerne vil vite det♥

Da jeg fant ut at jeg var gravid tenkte jeg at jeg ville holde det skjult for alle utenom de aller nærmeste så lenge som mulig.

At det er litt hysj hysj før det har gått 12 uker, er vel noe de fleste gravide kan kjenne seg igjen i, og det er jo også ganske fornuftig. Jeg har mistet i uke 10 eller 11 en gang og husker at jeg var glad for at jeg ikke hadde annonsert det for»verden». Det er mange år siden altså, og uten noen form for dramatikk. Det skjedde nok for en grunn, så noe var muligens ikke helt som det skulle.

Men denne gangen var planen å tie helt til det ikke var mulig å skjule det lenger. Jeg hadde fått det for meg at jeg ville føle at det gikk fortere på den måten. Om ingen visste det, og jeg måtte late som ingen ting, ville jeg kanskje glemme det litt selv.

Det skjedde imidlertid ikke. Svangerskapskvalmen de første månedene var en ganske tydelig påminnelse! Dessuten var magen allerede såpass tydelig i uke 17 eller 18, husker ikke helt, at jeg følte det var like greit å bare flagge det! 😉

Så var det «hvor langt jeg er på vei», som maaaange av dere har spurt om…. jeg fikk en ny ide. Jeg skulle ikke fortelle det til noen utenom de nærmeste og slik kunne jeg rett og slett bare glemme det selv. Ikke telle dager, ikke ha apper  med ukesoppdateringer… da måtte vel tiden fly?

Det har den ikke gjort. Plan failed 😉

Men jeg kjenner at jeg uansett er glad for at jeg har holdt opplysningen for meg selv helt til nå. Ingen har kunnet sammenligne min mage med sin, og ingen har kommentert hvor vidt jeg er stor eller liten… og siden jeg kjenner at jeg er fryktelig mye mer nærtagende enn vanlig… så har nok det vært en god avgjørelse.

Men nok er nok og det er jo så mange som veldig gjerne vil vite det♥

Så…

Jeg er i graviditetsuke 31 (30 + 3) ♥ Og magen den er større og brunere enn noen gang 😉

Noen av mine gravide medsøstre (følgere) som er kommet ca. like langt? Eller hvordan ligger dere an egentlig?

Jørgine♥

Les mer om vårt personvern
Raske nettsider og design fra Webexpressen.no