I går sendte mamma et bilde hun hadde kommet over i noen gamle mapper. Det var av meg, og det var ikke spesielt pent. Men poenget var ikke det merkelige ansiktsuttrykket, eller den litt rare posituren. Poenget var det gigantiske brystene mine!
Bildet er tatt noen måneder etter at jeg fødte Filippa, og det ved siden av noen uker etter der igjen.
Brystene mine begynte, bokstavelig talt, å ese ute i løpet av svangerskapet. Og når jeg trodde at de hadde nådd toppen av enormhet rett før fødselen, ble de enda litt større da jeg kom i gang med ammingen.
Da jeg sluttet å amme satt jeg igjen med to tomme hudposer. Elastisiteten i hudvevet var ødelagt og dermed trakk huden seg ikke tilbake. Jeg satt altså igjen med mye hud uten fyll.
Da jeg ble gravid med Sokrates var det på´n igjen… ammekanonene forberedte seg på eksplosjon!
I etterkant ble resultatet enda mer løs hud og pupper som hang og slang i alle retninger.
Derfor bestemte jeg meg for å gjøre et brystløft.
På grunn av alt hudvevet, ville brystvorten kommet alt for høyt opp ved et vanlig brystløft. Jeg ble derfor anbefalt å legge inn protese i tillegg til løftet. Ettersom det ikke var et alternativ å fylle på med silikon, ble løsningen til slutt å stappe mitt eget hudvev (fra puppen) inn på undersiden av brystet for å få et naturlig løft av brystvorten.
Målet var aldri større pupper og det fikk jeg jo heller ikke. Målet var å skulle slippe å være redd for pupper i fri flyt på utsiden av bh’er og bikinier.
Operasjonen ble utført i Ålesund og jeg er kjempefornøyd med resultatet.
Klart, det er jo ikke de peneste brystene, men de sitter der de skal både med og uten bh.
Til venstre – før operasjon / Til Høyre – etter operasjon
Til høyre – før operasjon / Til venstre – etter operasjon
Jeg har blogget om dette tidligere, men har mottatt noen mailer fra mødre som har opplevd samme problemet, om jeg kunne utdype hva som har blitt gjort 🙂
Bare å spørre om det er noe mer dere lurer på angående dette!
Jørgine♥
